Hvordan kan jeg gå ned i vekt? Hvorfor har jeg gått opp?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg skjønner at dette kan føles frustrerende. Det er dessverre vanskelig for meg å svare deg på akkurat hva årsaken er uten å vite mer om deg.

Om du går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye du spiser sammenliknet med hvor mye du forbrenner over tid. Spiser du mer (flere kalorier) enn hva kroppen din forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom du spiser mindre (færre kalorier) enn hva du forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp. Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Hvis du spiser lite mat over lengre tid vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger for å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din hvis du spiser for lite.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg, og kan på sikt være livstruende.

Selv om det kan hende at du vil oppleve å gå ned noen kilo ved å spise svært få kalorier om dagen, så er dette sjelden noen god eller varig løsning å gå ned i vekt på. Dette er farlig for deg, og det er viktig at du får hjelp med å snu dette spisemønsteret.

Her kan du lese mer om konsekvenser ved å spise for lite.

Vi anbefaler ikke ungdom som er normalvektige å slanke seg eller gå ned i vekt. Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Dette er for å forebygge at du utvikler noen mangelsykdommer eller får i deg for lite næring.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt ganske enkelt: du må forbruke mer energi enn du inntar. Det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å gå ned i vekt. De dagene du trener er det også viktig at du spiser litt ekstra for å få best utbytte av treningen, og for å ha overskudd til å bygge muskler. Jeg legger ved en artikkel hvor du kan lese mer om hva du bør spise før og etter trening.

Varierende vekt

Det er helt vanlig at vekten vår varierer med 1-2 kg fra dag-til-dag, samt fra morgen til kveld, og dette skyldes en rekke ulike årsaker. Vektendringen du opplever kan skyldes væske, og er avhengig av hva du har spist og drukket det siste døgnet. Vekten kan også avhenge av hormoner, menstruasjon, om du har vært på toalettet eller ikke, forstoppelse og mer. Dette er grunnen til at man ikke anbefaler å veie seg oftere enn én gang per uke.

Hvis du synes dette med mat eller kropp er vanskelig vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De vil ha mange gode råd og kan hjelpe deg videre.

Jeg håper dette var til hjelp og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no