Når jeg var liten så ble jeg utsatt for overgrep av min fetter.

Hei!

Det er så bra at du skrev til oss om dette!

Når en har vært utsatt for overgrep er det dessverre vanlig at det tar tid før en klarer å snakke med noen om det som skjedde. Det kan være vanskelig å fortelle noen om det. Kanskje har en prøvd å glemme og fortrenge det som skjedde.

Det er noen som ikke forteller om det fordi en er redd for at en ikke skal bli trodd.

Når en er et lite barn, slik du var, forstår en som oftest ikke hva det er som skjer. En kan kanskje huske at en kjente på ubehag og smerter, og noen barn kan ha opplevd at en nyter noe av det som skjer, uten at en vil det eller at en forstår hva som skjer.

Det er så viktig at du vet at du ikke kunne for det som skjedde! Det er fetterens skyld og hans ansvar.

Det er din kropp og du bestemmer over den nå og også da du var et lite barn.

Når en har opplevd overgrep er det mange som må ha hjelp. Det at du nå tar kontakt med oss om dette, er kanskje et uttrykk eller et håp om at du kan få hjelp? Du har rett til hjelp! Det er mange som må ha hjelp i flere omganger, alt etter hvor en er i livet.

En ting er å snakke om det som skjedde, sette ord på tanker og følelser har om det som skjedde.

En annen er å virkelig erkjenne at en en selv ikke kunne for det, og å plassere ansvaret og skylden hos den som gjorde dette mot en.

En tredje faktor er dette med å "ta tilbake" kroppen og seksualiteten sin, kjenne eierskap til kroppen sin og retten til å nyte god seksualitet alene og med en selvvalgt partner.

Du kan snakke med en fagperson på helsestasjon for ungdom eller du kan snakke med fastlegen. Noen helsestasjoner for ungdom har fagpersoner som kan mye om dette. Fastlegen kan henvise til en egnet fagperson.

Du kan også chatte anonymt med eller ringe anonymt Alarmtelefonen på nummer 116 111.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no