Blitt tatt på mot min vilje. De som gjorde det har stjålet noe av meg.

Jente, 16

vet ikke hvordan jeg skal si det men jeg har flere ganger blitt seksuelt tatt på uten min vilje. 1 gang på ferie og 1 gang i kirken. Og npr jeg var liten var faren min ganske full hver gang mamma ikke var hjemne. Og han tokk på meg noen ganger. Og da pleide jeg å løpe på rommet og hjemme meg. Også tokk jeg tlf til pappa for å ringe mamma. Og da kom pappa alltid å skrek at jeg ikke for lov. Og sånn etter at det har skjedd så mange ganger så føler jeg at de som gjorde det har stjålet noe av meg. Men jeg vet ikke hva ig jeg lurer på hvorfor jeg føler det sånn. Og jeg har ikke sagt d til noen eller mamma vet om noe av det. Og jeg bor ned pappa så jeg blir mint på det ofte. Ig etter det så har jeg og problemer med å være komfortabel md kroppen min. Noen ganger får jg litt problemer med mat og jeg tror drt er etter det jeg har opplevd.

Svar

Hei!

Det er så bra at du skrev til oss om at du har blitt tatt på, og hva det har gjort med deg.

Det er uendelig trist at dette har skjedd med deg.

Det er ikke lov.

Når også din far har gjort det, føles det ekstra vanskelig. Faren din skulle passe på deg, hjelpe deg og trøste deg.
Foreldre og heller ikke andre, skal ikke ta på et barns kropp.

Det er forbudt for foreldre og andre å ta på barnas kropp på en seksuell måte. Det som skjedde med deg er alvorlige hendelser som aldri skulle ha skjedd.

Du har altså vanlige reaksjoner på ulovlige berøringer.

Det er så viktig at du vet at du ikke kan noe for det som har skjedd.
Det er din fars og de andre som har gjort dette mot deg sin skyld, deres ansvar og deres skam.

Det er så bra at du klarte å løpe fra din far og gjemme deg. Du er modig og sterk, og du har kraft.

At noen har stjålet noe fra deg, er det vanlig at en tenker og føler.
At du har fått problemer med å være komfortabel med kroppen din og at du også få problemer med mat, er normale reaksjoner på ulovlige hendelser.

Det er din kropp. Ingen har lov til å ta på deg mot din vilje.

Det er en del som synes det er vanskelig å snakke om det når grensene er krenket.

Noen kan kjenne på skyldfølelse, at en tenker at det var ens egen feil. Det er det ikke!
Andre kan ha en uvirkelighetsfølelse, at en er sjokkert og kanskje prøve å unngå og tenke på det.
Det er også noen som ikke forteller om det fordi en er redd for at en ikke skal bli trodd.
Andre er redd for den som gjorde dette mot en.

Men hvis du snakker med noen om det kan det hjelpe deg!

Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Du vil få gode innspill som kan hjelpe deg videre.

En del av arbeidet er også

å ta tilbake det de har stjålet fra kroppen og seksualiteten din.
at du skal bli komfortabel med kroppen din, at du skal like den og nyte den

Det er som sagt din kropp. Det er også din seksualitet.

Du har rett til, når du er klar for det, at en selvvalgt partner kan ta på kroppen din. Du har rett til å nyte slike selvvalgte, frivillige, seksuelle berøringer.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Du kan snakke med fastlegen.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Hvis faren din tar på deg igjen er det så viktig at du vet at du kan få raskt hjelp. Du kan ringe Alarmtelefonen på nummer 116 111. NB: Du kan også ringe dem selv om det ikke skjer igjen.

Du kan også kontakte Barnevernsvakten.

Under her er lenker til hjelpetjenester på chat/telefon der du kan være anonym.

Snakk med en fagperson!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 28.1.2026