Føler andre ikke liker meg.

Hei

Jeg tror ikke det er sånn at alle hater deg. På den andre siden er det viktig å ta på alvor at du faktisk føler det sånn.

Vet de voksne på skolen hvordan du har det? Hva med de voksne hjemme? Det kan være lurt å få hjelp av voksne til å forstå hva dette handler om? og hva du kan gjøre med situasjonen din. Du skriver at du har endret stil og oppførsel. Hva er grunnen til det? Er det sånn at andre er redd for hva du kan finne på? Gjør du noe som blir ugreit for andre? Hvordan ønsker du å bli oppfattet av andre? Klarer du å være sånn som du ønsker at andre skal oppfatte deg?

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no