Bor på en øy, vil inn til byen, men foreldrene mine er strenge. Jente 15

Hei!

Det er veldig forståelig at du vil komme deg mer ut nå, og utvide nettverket ditt. Du er i en alder hvor det er helt naturlig å ønske seg mer vekk fra familien for å være mer sosial, og å finne mer ut av hvem andre man passer sammen med ut over de som alltid har vært der.

Og når du bor på en liten øy med få personer rundt deg på din egen alder, ja da er det naturlig at du må dra litt lenger vekk for å finne noe nytt å gjøre, og finne nye mennesker.

Selv om foreldrene dine blir bekymra av at du vil inn til byen og søker deg lenger vekk enn før, så tenker jeg at de må akseptere at det er sånn det er nå som du er 15 år, og at det er dette du trenger og sikkert vil trenge ennå mer, i årene som kommer. Det er de som valgte å bosette seg på en øy, og konsekvensene da, er jo blant annet at barna deres må reise lenger for å få tilgang på det de trenger i ungdomslivet sitt.

Da bør de legge til rette for at det skal være mulig. Løsningen trenger ikke å være mer kontroll, det bør heller være mer tillit og mer hjelp, så du kommer deg rundt dit du vil. Og så må de som voksne jobbe med å håndtere bekymringene sine som de naturlig nok har - fordi de er foreldre og er glad i deg. Kjærlighet og bekymring henger gjerne sammen;)

Og de bestemmer jo over deg fortsatt så klart, for du er "bare" 15 år. De har rett til å lage regler, som f.eks innetider og at det ikke er lov å drikke alkohol. Det er bra de følger med men det er ugreit at de begrenser deg ved å sende familiemedlemmer på deg (som følger etter deg, eller hva?) eller holde deg helt inne over tid.

Hvis du er en jente som til nå har vist at du er til å stole på så bør du få tilliten til å kunne reise vekk fra øya for å være med venner. Med gode avtaler så bør foreldrene dine klare å akseptere at du drar.

Kan dere f.eks lage en avtale om at du sender dem en sms eller snap i løpet av kvelden med et livstegn? Hvis de får et livstegn fra deg så kan det hende de roer seg mer ned. Dette er forhåpentligvis bare en vanskelig overgangsfase for dem og etter hvert vil de trolig bli mer vant til at du er eldre, mer selvstendig og at det er nye ting som skjer i livet ditt der de er mindre viktige. Det er ikke lett for foreldre alltid, at de små søte barna deres blir eldre og vil klare seg mer selv. Det er lett å bli bekymra da og det er lett å ville ha mer kontroll. Så gi foreldrene dine litt tid, og vær tålmodig med dem. De prøver nok så godt de kan å finne en balanse mellom kontroll og slippe fri. Nå er de "nybegynnere" tydeligvis.

Hvis du vil søke hjelp, så gå til helsesykepleier på skolen din eller til din lokale helsestasjon for ungdom. Helsesykepleiere kan masse om familieproblemer som dette og de kan gi tips til hvordan du kan kommunisere med foreldrene dine og hva som er vanlige regler. Helsesykepleier kan også kalle inn foreldrene dine til en felles samtale der du får litt hjelp til å si det du vil si.

Du kan også be foreldrene dine sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der kan de lese om regler og grenser, og hvordan man kan håndtere det å bli foreldre til en ungdom.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no