Lurer på hvordan hjelpe en venn som har det vanskelig.

Gutt, 17

Hei Jeg har en venn som jeg sterkt mistenker har autisme. Han har aldri diagnosert seg. Jeg prøver ofte å hjelpe ham med ting som jeg anser som alvorlige, og når han fikk innkalling til forsvaret spurte jeg ham om han ville inn. Da sa han ja, men etter at han fikk innkalling til sesjon, endret holdningen hans til siviltjeneste helt. Han sier nå at han ikke vil møte opp på sesjon i det hele tatt. Jeg har informert han om at det er straffbart, men det virker som han ikke innser alvoret i det. Jeg mistenker at han ikke vil møte til sesjon fordi han har en slags legeskrekk. Igjen så tror jeg at denne legeskrekken kommer av en frykt for å få en diagnose på autisme. Han har nok opplevd endel stigmatisering opp igjennom årene som gjør at han har en svært negativ holdning til det. Jeg tror virkelig at en diagnose ville gitt ham den hjelpen han trenger (skole, jobb etc.) Spørsmålet mitt er; hvordan skal jeg, uten å fornærme ham, hjelpe ham å få den diagnosen han fortjener?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss og spør hvordan du kan hjelpe vennen din.

Først og fremst vil jeg si til deg at du ikke har noe ansvar i denne situasjonen. Din rolle er å være en venn, ikke en terapeut. Det er lett å føle at man har et ansvar i en slik situasjon.

Vis at du er bekymret. Fortell at du er bekymret for han og hva du er bekymret for. Forsøk å oppmuntre han til å søke hjelp. Hos fastlegen eller hos helsesykepleier på skolen der dere går. Kanskje du kan tilby deg å være med han når han snakker med noen?
Tenk over hva du selv ville likt. Hvordan hadde du ønsket å bli møtt dersom du hadde det vanskelig?
Snakk med noen voksne om det du er bekymret for at han sliter med. Snakk med hans foreldre. Det er ikke å sladre men en måte du kan sørge for at han få hjelp på.
Fortsett å være en god venn. Tilby han en prat og ta initiativ til å finne på noe hyggelig.

Selv om det kan være frustrerende å høre er det dessverre lite annet du kan gjøre enn dette. Husk at du allerede gjør mer enn nok ved å bry deg. Jeg legger ved noen artikler her som jeg tror kan være til hjelp for deg/dere. Ønsker dere begge to masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 16.5.2022