Knytter seg til mannlige lærere.

Jente, 17

Hei. Dette her går ikke. Jeg blir alt for knyttet til enkelte lærere pga jeg ikke har en far og det er gale. Jeg føler jeg må holde mer avstand fra han ene fordi han kan jo ikke åpne munnen sin om noe før jeg tenker "skulle ønske du bare kunne adoptere meg" eller "skulle ønske du var pappaen min." Det gjør jo egentlig mer vondt enn godt og den følelsen kan jeg ikke unngå heller. Jeg har hatt samtaler med helsesykepleier, men alt er mye bedre nå så jeg ser ikke noe poeng med det. Det er på en måte alt jeg strever litt med. Den tomheten kommer på en måte litt tilbake når jeg knytter meg sånn til enkelte så det er lettere å holde meg unna, men å være i nærheten og siden jeg ofte gjør meg usynlig uten at det engang er meningen føles det tomt. Også med en annen lærer jeg har som ofte forteller om døtrene hans. Liksom, hallo?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår at du føler du har noen utfordringer knyttet til lærere og at noen vekker et savn i deg og spesielt etter en far. Det er vondt å lese at du ikke har en far og jeg kan veldig godt forstå at du savner å ha en farsfigur i livet ditt.

Det å oppleve at noen bryr seg om oss og ser oss kan vekke følelser i oss som kan være vanskelig å forstå. Slik jeg forstår deg så blir du fort knyttet til lærere og at dette er utfordrende for deg. Det kan virke som det dukker opp mange underliggende følelser i deg som kanskje handler om savn og et behov for å få anerkjennelse. Det er menneskelige behov og det er helt ok at du føler det. Men jeg forstår samtidig at det kan være trøblete for deg når den du søker det fra er de mannlige lærerne dine.

Det er ikke rart eller unormalt at du kan tenke på din lærer som en far når du ikke har en farsfigur i ditt liv. Du savner å ha en far og knytter deg derfor mer til dine lærere, nesten som han/de var din far. Du kjenner på en tomhetsfølelse fordi du har et savn etter å ha en far og derfor får du slike tanker og følelser om lærerne dine. Men som du skriver her blir det vanskelig for deg å være nær de og kjenne på følelsene, så du forsøker å trekke deg vekk. Det blir heller ingen løsning for deg på sikt. Så det er mye bedre at du snakker med noen og får hjelp til å bedre håndtere savn, sorg og vanskelige tanker og følelser.

Jeg vil råde deg til å snakke mer med helsesykepleier og/eller med fastlegen din om de følelsene som vekkes i deg når du blir knyttet til noen – det kan hjelpe deg til å bearbeide følelser som savn og sorg etter tap av din egen far.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 8.12.2023