Savner en farsfigur. Har en tomhetsfølelse.

Jente, 17

Eg føle me ganske egoistisk o utakknemlig for å si det, men eg sku ønske eg fikk mer omsorg. Eg vet ikke hvorfor men eg føler bare behov for det. Det er egentlig en veldig vond følelse, o kjennes veldig tomt. Eg bor alene med mor mi o hu har alltid gitt me mye omsorg o sånt o eg har støttende venner, men når eg er hjemme er det som eg skulle ønske eg hadde noen andre hjemme. Pappa døde i begynnelsen av 8. o helt ærlig kjente eg ikke på noe spesielt savn. Han drakk jo en del o pluss at eg husker ekstremt lite fra når eg var med han. Eg hadde nettopp en lærer eg så på som en farsfigur men selfølgelig følte eg behov for å absolutt legge inn all insatt i faget for å gjøre han stolt. Et fag eg virkelig ikke kunne. Eg endte opp med å bli ekstremt kvalm før hver time i faget (kastet opp under en prøve o flere morgener). Eg knytta me ekstremt til han o det er ikke noe eg kan styre, men eg er redd tomhetsfølelsen. Føler eg lengter etter en farsrolle som kan fylle det. Ville bare gjøre han stolt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ikke rart eller unormalt at du kan tenke på din lærer som en far når du ikke har en farsfigur i ditt liv. Du savner å ha en far og knytter deg derfor mer til dine lærere, nesten som han/de var din far. Når de så slutter blir det et stort savn for deg. Du kjenner på en tomhetsfølelse fordi du har et savn etter å ha en far og derfor får du slike tanker og følelser om lærerne dine.

Det som kan være lurt av deg er om du snakker med noen om dine tanker og følelser for dine lærere og ditt savn etter din egen far. Det å ha noen å snakke med om savn og vanskelige tanker og følelser vet jeg kan være til hjelp for deg og kan hjelpe deg slik at den tomhetsfølelse du kjenner på blir bedre.

Det jeg kan råde deg til å gjøre er at du snakker med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og fastlegen din. Fortell de du snakker med om dine tanker, følelser og savn. Snakk gjerne også med moren din. Jeg er sikker på at hun kan være en veldig god støte for deg. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med av vanskelige tanker og følelser og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Det å snakke med noen om savn og vanskelige tanker og følelser vil ikke ta bort disse tankene men det kan hjelpe deg å sortere litt slik at du kan få det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 10.7.2023