Kan jeg hjelpe kjæresten min med spisevansker og psykisk helse?

Gutt, 14

Hei! Jeg har ett spørsmål som angår noen andre. Jeg har det meget bra, og har nettopp møtt det jeg vil mene er drømmedama, men det er ett lite problem. Hun sliter med en del psykisk slitsomhet, spesielt rettet mot at hun syns det er vanskelig å spise. Jeg har selvfølgelig tenkt på å si ifra til voksne med erfaring, men mener jeg selv har klart å løst problemet til ett godt nivå. Jeg snakker med henne både sosialt og fysisk. I disse samtalene hjelper jeg henne vekk ifra tankene, og oppfordrer henne til å spise, noe hun får til. Hun sier selv det blir bedre, og jeg vil tro på henne. Jeg har også opplevd at hun egentlig er en hemmelighetsfull, stille person, men har åpnet seg opp til meg om dette. Jeg har også tenkt at det vil gi henne enda mindre tillit visst jeg hadde sagt ifra, noe jeg har sagt jeg ikke skal gjøre. Derfor ønsker jeg å hjelpe henne selv og bare ta kontakt om nødvendig. Kan dette være aktuelt?

Svar

Hei.

Det er nok en god ide for henne å også snakke med noen voksne om hun strever med mat og selvbilde.

Det kan bli veldig farlig å ikke spise, og om problemene er knytta til hvordan hun har det psykisk og fysisk vil det kunne utvikle seg til større vansker, selv om hun av og til klarer spise sammen med deg.

I tillegg er det et veldig stort ansvar for deg å hjelpe henne med dette, og det kan bli vondt, vanskelig og dårlig for deres forhold om dette blir en del av det dere jobber og driver med.

Selvsagt er det fint at du vil hjelpe henne, men du er en kjæreste, ikke en behandler.

Det du kan gjøre for å holde på tillit med henne er at du snakker med henne om å for eksempel følge henne til behandling. Du kan også hjelpe henne med å finne noen å snakke med om dette. Du trenger ikke gå bak ryggen hennes.

Hvis hun ikke går med på å skaffe seg hjelp, vil jeg likevel råde deg til å snakke med noen rundt deg om hva du står i. Her er det både viktig at hun får den hjelpen hun trenger, og også at du har noen du kan få støtte fra så du ikke sliter deg ut.

Det er strevsomt å se noen du er glad i ha det vanskelig, og det er ikke meningen dere skal gå alene med disse problemene. Spesielt ikke i deres alder.

Jeg legger ved noen lenker og artikler til dere, og ønsker dere lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 26.3.2026