Jeg sliter og har problemer med å komme meg på skolen

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no.

Og så godt å høre at du får oppfølging av psykolog. Jeg vil først og fremst råde deg til å ta opp dette med psykologen din. Om du kjenner at du ikke opplever samtalene som hjelpsomme, at hen ikke forstår deg og det du strever med eller du ikke har tro på planen dere har for at du skal få bedre, er det viktig at du gir beskjed om det. Noen ganger oppstår det misforståelser, eller det er noe som ikke klaffer, og da er det avgjørende at en får snakket om det, sånn at en kan lage gode planer for videre behandling, som du føler deg trygg på og har tiltro til. Hvis dette ikke fungerer, vil jeg råde deg til å oppsøke annen hjelp/annen psykolog. Snakk med fastlegen og/eller psykologen din om hvilke andre tilbud som er der du bor. I noen kommuner fins det flere ulike lavterskel tilbud om samtaler med psykolog. En kan også snakke med fastlegen om henvisning til DPS - Psykisk helsevern for voksne, som gir utredning og behandling av psykiske lidelser. Om det er der du går og du opplever at du virkelig ikke blir møtt på en god måte av psykologen din, kan du også spørre om å få bytte behandler.

Det høres ut som du har stått i mye som har vært tøft! Det kan være veldig vanskelig, trist og stressende når foreldre krangler eller går fra hverandre. Og vanskelig om foreldre har problemer som psykiske vansker, særlig hvis det blir sånn at den voksne snakker mye om dette og søker støtte og råd hos sine barn. Da blir det en slags omvendt rollefordeling. Ungdommer har fortsatt behov for trygghet og støtte hos sine foreldre, og å vite at de voksne hjemme er tilgjengelig for en når en trenger støtte, kjærlighet, trøst og råd. Og det kan føles utrygt og stressende når det ikke kanskje er som for dette, men en heller føler en må være til støtte for egne foreldre! Jeg tenker derfor ikke det er rart at du har fått noen reaksjoner på dette. Om foreldrene dine/mammaen din strever, må de selv søke hjelp for sine problemer. En kan også ta kontakt med familievernet. De hjelper familier som har det vanskelig f.eks i forbindelse med samlivsbrudd, eller trenger hjelp til bedre måter å kommunisere og være mot hverandre på i familien.

I tillegg til å gå til psykolog, tenker jeg det kan vært lurt å oppsøke noe som heter PP-tjenesten, hvis dere ikke har gjort det allerede. De har ansvar for å gi veiledning til skolen om hvordan de kan tilpasse eller tilrettelegge for undervisning og skolehverdag for de som har behov for det. Snakk med de på skolen eller foreldrene dine om dette. Noen kan ha behov for å ta VGS over flere år. Og for tilrettelegging av oppgaver og annet i skolehverdagen som gjør det enklere å klare å fullføre.

Det er en del som kan ty til rusmidler, som alkohol eller hasj, når en har det vanskelig. Kanskje opplever man at det demper eller distraherer en fra det vonde en har inni seg. Men ofte kan det på sikt skape mer problemer enn det er til hjelp. Jeg vil derfor sterkt råde deg til å slutte med hasj, da dette kan forverre psykiske plager og gjøre det vanskeligere å konsentrere seg og fungere på skolen. Dette kan du gjerne ta opp og få hjelp til hos psykologen din. Søvnutfordringer, overspising og vansker med å f.eks dusje, er også ting du kan få hjelp til! Det er vanlig at søvn, matlyst/matinntak endrer seg når en har vonde tanker og følelser og strever psykisk, og mindre overskudd og motivasjon kan bidra til at det er vanskeligere å komme i gang med ting en skal gjøre, som å stå opp, dusje, gjøre lekser, komme seg på skolen.

Jeg har tro på at du vil komme til å få det bedre! Men det er viktig å formidle tydelig til psykologen din om hvordan du har det, og å oppsøke mer hjelp hvis det ikke fungerer.

Med vennlig hilsen psykologen