Jeg går til psykolog men synes det er forderdelig og vil ikke dra tilbake

Hei!

Så fint at du skriver inn her til oss i ung.no.

Det er trist å høre at du har opplevd det som så lite hjelpsomt å snakke med psykologen. Sånn skal det ikke være! Jeg tenker det er viktig at du/foreldrene dine får sagt det til psykologen at det var lite hjelpsomt. Og at det er viktig at du får hjelp likevel, på en måte som er bedre for deg, enten ved å jobbe på en annen måte med den psykologen du har, eller ved å snakke med en annen.

Sånn kan det dessverre være noen ganger, og det kan det være forskjellige årsaker til. Det er viktig at en føler seg trygg, at psykologen bryr seg og forstår en og at en jobber på måter som føles riktig og meningsfulle for at en skal få det bedre. Noen ganger oppstår det misforståelser, eller en føler seg ikke trygg nok til å åpne seg slik at psykologen kan forstå en. Eller psykologen kan si noe eller ha måter å jobbe på som oppleves som vanskelig. Noen ganger stemmer bare ikke kjemien, og det kan være lurt å prøve en annen psykolog. Men andre ganger kan det ta litt tid å bli kjent og trygg. I begynnelsen vil gjerne psykologen har fokus på å få vite mest mulig om deg, stille mange spørsmål, noen ganger vil en kanskje fylle ut spørreskjemaer eller gå gjennom intervjuer, for å forstå hva vanskene en har dreier seg om. Dette er for å finne ut hvilken behandling som er best for det en strever med. Det kan være frustrerende for en del, når en vil komme i gang med behandling og bli bedre. Noen har behov for at en jobber litt annerledes, f.eks at en går tur for å snakke sammen fremfor å sitte ansikt til ansikt på en kontor, eller snakke på telefon eller video istedet. Snakk gjerne med mammaen din eller behandleren din om det er noe du ønsker. Det er heller ikke så uvanlig at en kan bytte behandler, hvis kjemien er dårlig, da kan det være verdt å prøve å snakke med en annen. En viktig del av behandling for ungdommer er også at de voksne rundt ungdommen får veiledning, til hvordan de kan hjelpe og støtte ungdommen sin best mulig. Dere kan også snakke med fastlegen din om dette, at det har vært lite hjelpsomt, og få hjelp til å finne et annet sted dere kan prøve å få hjelp. Det fins ulike tilbud i kommunen, en kan også få henvisning til BUP- psykisk helsevern for barn og unge.

Noen ganger er det også sånn at en ikke er klar for terapi. Om en ikke er motivert for å snakke med psykolog og gå i terapi, kan det noen ganger være sånn at det kan passe bedre på et senere tidspunkt. Det er bra å høre at du synes det er til hjelp å snakke med mammaen din!

Jeg ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen