Jeg sliter fortsatt med depresjon etter mange år

Hei,

Så bra du skriver til oss når du strever og kanskje kjenner at du sitter helt fast.

Det første jeg vil si er at det kanskje er på tide å be om hjelp på nytt. Selv om psykologen sa at du ikke trengte å gå der, og du ble avsluttet hos DPS.

Noen ganger kan det være nyttig å få en ny behandler eller terapeut, fordi matchen ikke var så god mellom deg og forrige psykolog for eksempel. Eller du merker at du ikke blir bedre, selv om det kunne virke sånn for psykologen da du ble skrevet ut fra DPS.

Det er ikke helt uvanlig å komme tilbake til behandling, og at behovet for samtaleterapi kan variere.

Jeg vet ikke hvor lenge siden det er du ble skrevet ut, men du kan snakke med fastlegen din om dette, og sammen med hen vurdere ny henvisning eller kontakt med DPS der du hadde tilbud.

Eventuelt kan du undersøke alternativer for oppfølging og behandling. Kanskje det finnes noen tilbud mot depresjon eller hjelp for psykiske helse i kommunen eller bydelen din? Hvis du studerer finnes det antakelig et tilbud for psykisk helse på studiestedet, kanskje det kunne hjelpe deg?

Det du selv kan gjøre er å se på hverdagen din og finne ut om det er noe sted du kan gjøre noen forandringer.

Jeg pleier en del ganger å si at det kan være viktig å forsøke lirke litt på livet sitt, og se på små små endringer du kan gjøre, for å få det litt bedre.

Når vi strever og har det vanskelig har vi gjerne lyst til at det skal endre seg, og gjerne så raskt og stort som mulig. Men det er alltid vanskelig å skape endringer, og jo verre vi har det desto vanskeligere kan det være.

Da er det smart å passe på å ikke tenke for stort med en gang. Store endringer kan vi gjerne få til i korte perioder når vi kjenner oss veldig motivert, men så kan det bli vanskelig og da føler vi oss fort veldig mislykka om vi må gi opp noe. Derfor kan det være smart å jobbe smått.

Er det noe som gir deg litt mer energi, som gir deg litt glede, i hverdagen din? Kan du se om det er mulig å få litt mer av det inn i hverdagen din for eksempel? Det kan være det å gå tur i naturen, snakke med en venninne, lage mat, tegne, lære noe nytt, hva som helst.

Du kan også finne på noe helt nytt å prøve, hvis du ikke har noen aktiviteter du kommer på. Her kan du jobbe for å bli litt nysgjerrig på deg selv og eksperimentere.

Det kan være viktig når du kjenner du står fast, å forsøke prøve noe nytt. Selv om du prøver noe du ikke liker, så lærer du noe av det. Kanskje kan du prøve å male eller løpe eller strikke. Om du ikke liker det, så lærer du noe om deg selv.

Ofte kan det å lage noe være hjelpsomt og få deg ut av den følelsen du kanskje sitter med, at du er helt hjelpeløs og ikke kan gjøre noe for å hjelpe deg selv. Det er en følelse du kan få, men det stemmer ikke. Du har masse i deg for å komme deg videre og til et nytt sted, det kan bare hende du ikke ser det akkurat nå.

Hvis du gjerne vil snakke med noen om hvordan du har det, hva du tenker og føler, men det er nettopp det du opplever du mangler nå, så kan du begynne med å skrive.

Det å skrive ned hva du tenker og føler kan hjelpe fordi det på samme måte som ved samtaler får frem hva du faktisk tenker og føler. Det å skrive er i tillegg det å lage noe. Tenk deg at du fyller en dagbok eller notatbok med det du tenker og føler, dine unike perspektiv.

Det kan være viktig og bety noe, selv om det underveis ikke alltid kommer til å kjennes sånn ut.

Det å skrive er også litt som å ha en samtale med seg selv, og det kan være en forberedelse på hva du kan ha lyst til og trenge si til andre mennesker om hvordan du har det.

Hvis du ikke akkurat får en psykolog å snakke med, så kan det likevel være viktig å snakke med venner og familie, eller finne noen du kan trives å snakke med om du ikke har det nå.

Vi mennesker er flokkdyr, vi trenger hverandre, og får mye god støtte, trøst og hjelp av hverandre. Det er ikke meningen at vi skal gå helt alene med livene våre, spesielt ikke når de blir vanskelige og tunge.

Hvordan du deler det med andre er opp til deg, men uansett hvordan du gjør det tror jeg det kan være viktig å gjøre det.

Det kan være fristende å isolere seg mye, si nei til mange ting, om du får det vanskelig. Men det er viktig å huske på at depresjon kan gi oss mange negative tanker og kjipe følelser, som egentlig ikke er sannheten om hvem vi er og livene våre. Det er viktig å legge merke til hva som faktisk hjelper oss, om enn bare litt, og hva som gjør alt verre eller like vanskelig.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre til å få det litt bedre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no