Kjæresten min trigges ofte og jeg føler alt jeg gjør blir feil

Hei,

Det er ikke lett når noen vi er nære og bryr oss mye om strever. I tillegg til at det er vondt at de har det vondt kan det bli krevende å være pårørende og å vite hva en kan gjøre for å hjelpe. Jeg synes det er bra du skriver til oss når det er sånn, og jeg vet at det er flere som kan kjenne seg igjen i det du skriver om å oppleve at alt du gjør på et vis blir feil!

For det første vil jeg si at det høres ut som du gjør mye bra og absolutt gjør ditt beste for å sørge for at kjæresten din har det fint. Samtidig virker det som det er ganske vanskelige å gjøre noe riktig når hun tidvis strever så mye som hun gjør.

Generelt er det sånn at følelser og stressreaksjoner er noe av det som blir mest vanskelig ved traumatisering, og akkurat som du beskriver så kan små og uskyldige ting trigge traumereaksjoner og overveldelse. Det er også sånn at følelsesreguleringen, altså evnen til å hente seg inn når en blir stressa eller trist og å håndtere sterke følelser generelt, ofte blir vanskelig når vi strever med for eksempel traumer.

Er det sånn at hun går til DPS eller annen type behandling fremdeles, eller ligger det i fortiden? Hvis hun fremdeles går i terapi så ville det antakelig være fint å få tatt opp dette der. Kanskje du kunne vært med på en time og snakket om det i så fall?

For en del av det du beskriver har kanskje mer å gjøre med ting som kjæresten din bør jobbe med, enn hva du kan gjøre. Det høres ut som hun har reaksjoner som egentlig handler om noe annet, men du eller andre i nærheten av henne får det i fanget når det blir vanskelig. Det er ganske vanlig, men da er det også viktig å plassere jobbinga med det hos henne.

Så er det sikkert noe du kan gjøre som hjelper eller ikke hjelper, og det kan være fint å snakke om, men det er også fint å snakke om nettopp det du sier med at du føler alt du gjør blir feil. Det er ikke en ålreit følelse å sitte igjen med heller.

Det er viktig å være tålmodig og forståelsesfull, men det betyr ikke at du skal finne deg i all mulig dårlig behandling, eller at det ikke skal være mulig å være helt vanlig uenig i ting for eksempel.

Det er også sånn at det skal finnes pårørendetilbud hos DPS, i alle fall har det vært sånn tidligere. Jeg vil råde deg til å høre med dem om de har det hvis kjæresten din fremdeles har et tilbud. Da kan du ofte få noen samtaler der med en annen behandler enn kjæresten din har, og så kan du få et rom for å bare snakke om hvordan du har det og hva du trenger, og eventuelt lurer på.

Generelt er det krevende å være pårørende til noen som strever, og noe av det beste du kan gjøre for å være en god partner for kjæresten din og samtidig ha det bra selv er å ta vare på deg midt i det hele. Her kan du lese mer om det å være pårørende til noen som strever med psykisk helse, inkludert vanlige reaksjoner og rettigheter.

Jeg kan forstå at du kan bli frustrert når hun får det vanskelig og alt du gjør blir feil. Da kan det være fint å huske på at grunnen til at det blir sånn kanskje er at hun på et vis havner i sin tidligere offerposisjon, der hun faktisk var et offer, når følelser blir overveldende og vonde. Det er heller ikke noe hun har kontroll over, hvis hun er traumatisert og strever med etterreaksjoner. Det skjer nok ganske automatisk.

Det vil jo ikke ta vekk det vanskelig å vite det for deg eller for henne, men kanskje kan det gjøre at det er mulig å ha litt mer tålmodighet med det. Til sist vil jeg si at jeg tror det er viktig å snakke om disse tingene, selv om det kan kjennes vanskelig ut og du er redd for å såre henne.

For det høres ut som det du er mest opptatt av er at hun skal få det bedre og at dere kan ha det bra sammen. Da lønner det seg å samarbeide og snakke godt sammen om det som blir vanskelig, selv om det kjennes skummelt ut.

Kanskje kan det hjelpe å bruke det du har skrevet her, og eventuelt det jeg har svart hvis det kjennes nyttig ut?

Jeg legger også ved noen artikler jeg håper kan være nyttige for dere og ønsker dere lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no