Jeg er sliten psykisk og ser ikke håp....

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at du har lyst til å snakke med noen og at det kan kjennes både skummelt og utrygt ut. Det er helt naturlige reaksjoner.

Ut fra det du sier til oss så er jeg enig i at du burde snakke med noen. Det å dele tankene sine med noen som kan hjelpe oss å sortere og organisere det som virker uoversiktlig for oss selv kan gjøre at man får det bedre. Det du beskriver høres ut som er tungt for deg og jeg syns du burde finne ut av hva det er som gjør at du føler det slik. Er det noe på skolen, er det andre hendelser eller situasjoner du har vært i som kan ha påvirket at du har det slik nå? Eller kanskje du kan være litt deprimert?

Ofte så tror vi andre ikke vil tåle og høre at vi ikke har det så bra eller vi kan tenke at andre vil dømme oss. Dette kan i seg selv være tunge tanker å bære fordi det kan gjøre at vi later som og at vi holder mye helt for oss selv. Det kan også forsterke følelsen av at man er alene og at alt virker håpløst.

Har du en eller to venner du kan snakke med dette om? Kan du snakke med foreldrene dine og si at du ikke har det så bra for tiden? Det å ha noen som kan heie og støtte oss når vi har det vanskelig kan gjøre at vi føler oss mindre alene og at vi får det litt lettere.

Det du spør om er hvordan du kan snakke med en psykolog eller helsesykepleier. Jeg vil anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det er helt ok å si at du ikke vet hvordan du skal snakke – det er viktig å huske på at helsesykepleier eller psykolog har god erfaring med å hjelpe ungdom som strever. De kan hjelpe deg med å finne ut av hvorfor du har det så tungt for tiden.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Lykke til og håper du får det bedre snart.

Hilsen psykiatrisk sykepleier