Jeg vil ikke ha ansvar for medelev!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er ikke lett å skal få i oppgave å gjøre noe som du egentlig kjenner på som både vanskelig og uforståelig.

Det å ikke ha venner er veldig sårbart. Det fører til utrygghet og tristhet og er ikke bra for den psykiske helsen. Det er mange som synes at det å omgås andre er vanskelig og sliter med å finne seg til rette. Ungdomsårene er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig.

Læreren din kan faktisk ikke tvinge deg til å passe på han hele dagen. Ingen kan bestemme hvem du skal henge med på skolen eller at du skal passe på en hele dagen fordi de ikke klarer dette selv. Det er det bare du som bestemmer. Men samtidig så har dere alle i klassen et ansvar for å være en god klassevenn. Det vil si at da kan du og de andre i klassen din være oppmerksomme på de som ikke har så lett for å få venner, som f.eks han vennen din. Det å smile til han, nikke og si hei, spørre om han vil delta i gruppearbeid osv er en fin måte å si at dere er klassevenner. Det vil kanskje gjøre en stor stor forskjell for den som blir sett og spurt, men for deg så har det kanskje ikke så mye å si.

Når nå læreren din har snakket med deg så er det en grunn til det. Hvis du er i tvil om hva du egentlig har blitt spurt om så snakk med lærer en gang til. Da kan du også forklare at det kan være vanskelig å pådra seg et slikt ansvar en hel skoledag, men det kan fordeles med andre også. Når det er friminutt så kan kanskje denne personen være med deg ut og gjøre gøye ting eller bare snakke sammen om løst og fast. Men når du er alene med andre vennene dine, da snakker dere om mer personlige og nære ting. Denne friheten må dere også få og føle at dere blir forstått på.

Som du ser så kan dette løse seg for deg med å snakke litt mer sammen og få litt konkrete oppgaver. Det skal ikke fylle hele dagene, men igjen burde dere alle bidra til et bra klassemiljø. Det kan hende at denne personen vil vokse på å bli sett og tatt med, noe som igjen kan føre til at den personen blir kjent med andre som h*n trives bedre med. Da har dere gjort en super jobb, selv om det er ingen som kan tvinge dere til dette.

Som ungdom så er det mange ganger vanskelig å sette seg inn i andre sin situasjon da man er så opptatt med å bli likt og sett av alle. Men, prøver du å tenke deg selv inn i situasjonen til denne personen så vil du nok se at det hadde vært veldig godt om noen hadde sett deg eller snakket med deg i løpet av en skoledag. Slik er det nok for den personen også.

Håper at dere får snakket litt mer sammen om dette og at svaret her var til litt hjelp for deg.

Vennlig hilsen

helsesykepleier