Kan vi tvinges av lærer til å være sammen med noen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss om en så viktig problemstilling. Det er ikke lett å skal få i oppgave å gjøre noe som du egentlig kjenner på som både vanskelig og uforståelig.

Det å ikke ha venner er veldig sårbart. Det fører til utrygghet og tristhet og er ikke bra for den psykiske helsen. Det er mange som synes at det å omgås andre er vanskelig og sliter med å finne seg til rette. Ungdomsårene er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre noen mer usikker og stresset ved at de tenker mye på dette og bruker energien sin på dette.

Det stemmer som moren din sier at ingen kan bestemme hvem du skal ha til bestevenn. Det er det bare du som bestemmer og det er også du som bestemmer hvor nær en bestevenn skal være. Men, det å være klassevenner er noe helt annet. Det vil si at da kan du og de andre i klassen din være oppmerksomme på de som ikke har så lett for å få venner. Det å smile til dem, nikke og si hei, spørre om de vil delta i gruppearbeid osv er en fin måte å si at dere er klassevenner. Det vil kanskje gjøre en stor stor forskjell for den som blir sett og spurt, men for deg så har det kanskje ikke så mye å si.

Når nå læreren din har snakket med dere så er det en grunn til det. Hvis dere er i tvil om hva dere egentlig har blitt spurt om så snakk med lærer en gang til. Da kan dere også forklare at det kan være vanskelig å pådra seg et slikt ansvar en hel skoledag, men det kan fordeles med andre også. Når det er friminutt så kan kanskje denne jenta være med dere ut og gjøre gøye ting eller bare snakke sammen om løst og fast. Men når du er alene med vennene dine, da snakker dere om mer personlige og nære ting. Denne friheten må dere også få og føle at dere blir forstått på.

Som du ser så kan dette løse seg for dere med å snakke litt mer sammen og få litt konkrete oppgaver. Det skal ikke fylle hele dagene, men igjen burde dere alle være klassevenner. Det kan hende at denne jenta vil vokse på å bli sett og tatt med, noe som igjen kan føre til at hun blir kjent med andre som hun trives bedre med. Da har dere gjort en super jobb, selv om det er ingen som kan tvinge dere til dette. Men, husk at utestengning er ikke greit da alle har et ansvar for hverandre.

Som ungdom så er det mange ganger vanskelig å sette seg inn i andre sin situasjon da man er så opptatt med å bli likt og sett av alle. Men, prøver du å tenke deg selv inn i situasjonen til denne jenta så vil du nok se at det hadde vært veldig godt om noen hadde sett deg eller snakket med deg i løpet av en skoledag. Slik er det nok for henne også.

Håper at dere får snakket litt mer sammen om dette og at svaret her var til litt hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.