Jeg sliter med "commitment issues". Hva skal jeg gjøre?

Hei! Så fint at du har tenkt over dette, og reflekterer en del over det. Jeg tenker både ja og nei. Personlig og profesjonelt, så tenker jeg at det kan være greit å ha noen forhåndsregler før man “hopper i det”. Gjeldende tilknytning og commitment issuses, så reflekterer jeg litt over det lengre ned i svaret mitt.

Med det så mener jeg å stille seg selv noen spørsmål og sjekke om dette er bra for deg: 1. har jeg ønsket dette? 2. Hvor lenge? 3. Hva taler for? 4. Hva taler imot? 5. Hvis jeg tar dette valget; hvordan kan det eventuelt se ut lenger frem? 6. Er det noen jeg kan snakke med om dette?

Når man får en forestilling eller idè om hvordan noe kan være, så blir det lettere å kanskje gjøre det eller jobbe stabilt mot det. Så tror jeg på det å pushe seg litt, men det skal også litt og mot noe som er bra for deg. Og kanskje ikke for mange ting av gangen. Jeg tror til dette kan verktøyene i artikkelen under være til hjelp for deg.

Jeg har også noen refleksjoner til det du skriver, og tenker at jeg kan dele litt av det med deg her. Så kan du se om det er noe som passer for deg eller ikke. La oss ta forelskelse og relasjon for eksempel da.

Jeg tenker at dette kan ha flere grunner, og jeg tror du bør utforske disse hos en psykolog eller helsestasjon for ungdom. Det kan være godt å snakke med noen om det, og kanskje få noen nye perspektiver.

Noen ganger så er det tryggere når man selv har følelser og er forelsket, også blir det utrygt når noen liker deg tilbake, eller vil satse. Da kan du oppleve at du ikke føler så mye allikevel, og at det kanskje ikke var så dypt eller viktig. Eller så er det det, men du er redd for å bli såret, eller gå inn i det.

For det kan jo være en forsvarsmekanisme. Å beskytte seg selv for å bli såret.

På den andre siden, så er det flere som synes det er gøy med jakten, og som liker å like noen. Det samme kan det å drømme om å gjøre ting eller planlegge. At det gir mer enn selve prosessen om å gjøre.

Hva tenker du?

Jeg tenker at det kan være fint å være litt nysgjerrig på hvorfor du tror det er sånn for deg, og det at du ikke tør å gjøre det.

Når det gjelder hvordan du kan fortsette å være forelsket så tenker jeg: invester tid og energi, og vær nysgjerrig. Prøv å bli enda mer kjent med den andre, still spørsmål og se om det kan være noe. Ikke tenk så mye, men heller tenk at du skal kose deg og ha det hyggelig. Så får du se hva som skjer.

Vær klar og tydelig på dine grenser, og hva som er bra for deg og ikke, og lytt til deg selv. Men tenk at du heller skal utforske hvor du står med nysgjerrighet, istedet for å vite det med en gang.

Jeg tenker også at det kan hjelpe både deg og dem å gi det litt tid. Prøv å bli litt mer værende i relasjonen, og se om du kanskje får litt mer følelser tilbake.

Ikke vær nær noen du ikke ønsker, så her skal du holde avstand fysisk hvis det er det du føler for. Da kan du si at du gjerne vil bli kjent litt sakte, og at du trenger litt tid før du nærmer deg noen. Hvis du derimot ønsker å være nær og intim, så er det fullt mulig det - så lenge det føles OK for deg.

Husk at noen ganger så passer det kanskje ikke så bra allikevel, og da er det fint å stoppe forelskelsen. Andre ganger så kan man kanskje gå glipp av noe fint, og da kan det hjelpe å gi det litt mer tid.

Jeg tenker også at dette gjelder andre ting og. Du kan jo takke ja til jobben, også se om det passer deg? Hvis den ikke gjør det, så kan du jo prøve å finne en ny?

Jeg synes du er modig som tar ansvar for deg selv, og ønsker å hjelpe deg selv i å få det bedre.

Du har gjort mye, allerede der. Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.