Føler jeg har for mye energi og for mye mens andre er rolige og godt likt

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har noe på hjertet.

Jeg vet ikke hva andre rundt deg ville svart angående din oppfatning av når det gjelder det å være "for mye". Kanskje dette er en antakelse du har fordi du har blitt veldig bevisst på akkurat dette temaet i det siste? Det er litt slik at vi ser det vi er opptatt av. Med andre ord er det lett for at man får "bekreftet" det man tenker er sant gjennom å tolke andre. Dersom andre snur seg etter deg kan det hende de gjør det av interesse heller enn at de synes du er mye.

Det som uansett er viktig og lurt er å være seg selv. Noen er utadvendte og har mye energi, driv, entusiasme og liker å være i fokus mens andre synes at alt dette er både vanskelig og slitsomt. Det er ikke noe som er rett og galt her. Jeg tenker at det absolutt finnes folk som foretrekker det rolige og andre som foretrekker det litt mer entusiastiske. Det er ikke enkelt eller hensiktsmessig å forsøke å være noen andre enn det som kommer naturlig. Vi klarer ikke å endre personligheten vår i spesielt stor grad - det er heller slik at vi gjerne tilpasser oss litt de ulike situasjonene vi er i. Det at du har mye energi vil være positivt i svært mange situasjoner.

Dersom det er vanskelig for deg med fokuset som du har kommet inn i nå (at du lurer på om andre synes du er "for mye") kan du forsøke å øve deg på å gi andre litt mer plass dersom dette er viktig for deg. Da mener jeg at det kan f.eks være lurt å være opptatt av andre og hva de holder på med, har på hjertet og forteller. Du kan vise interesse for hva andre sier og koble deg på dette heller enn å fortelle mest selv. Dette for å både vise at du er tilstede og interessert i andre uten at det nødvendigvis handler om deg. Dette er også en veldig fin måte å bli bedre kjent med alle de en har rundt seg.

Når det er sagt så tenker jeg at du er god nok som du er og det er ikke sikkert at andre hadde delt oppfatningen din om at du er "for mye". Det er ikke slik at vi får alle til å like oss og det må vi alle akseptere. Du liker nok ikke alle andre like godt heller og slik vil det alltid være. Da er det best å være seg selv slik at man finner ut av hvem man passer best sammen med heller enn å prøve å tilpasse seg alle andre og så risikere at den man "egentlig er" blir gradvis visket ut. Dette er ikke godt for noen.

Jeg ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen