Hopp til hovedinnholdet

Hei.. faren min har vært alkoholiker siden jeg var 7 år.Det var da mamma skilte seg fra pappa. Je...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei..
faren min har vært alkoholiker siden jeg var 7 år.Det var da mamma skilte seg fra pappa. Jeg var 8 første gang jeg måtte hjelpe pappa i seng. Pappas favoritt ting å gjøre når han kommer hjem drita er å sette på alt; kaffetrakteren, kokeplater, mikrobølgeovnen Osv ... Jeg er så heldig at når pappa kommer hjem at jeg våkner med en gang UANSETT!! Når han legger seg tar jeg en rundtur rundt i huset og slår av alt og skjekker dørene og vinduene at alt er låst,(såklart bor jeg ikke hos pappa fast)


Jeg har en søster og en bror begge eldre en meg ca 5 og 13 år eldre. Broren min har et hjerte problem og ble født med et sinne problem pluss at han bor hos pappa og det hjelper ikke broren min. Broren min gjemmer seg fra problemet og er en pc AVHENIG. Broren min havner i slåsskamper og diskusjoner når pappa er full og jeg må skille dem fra hverandre hvis dette skjer. Pappa sier at det er broren min sin feil men det er ikke sant det værste er familien på pappa sin side tror på dette. sist gang jeg skilte dem tok pappa så hardt i hånden min at jeg måtte skrike at han skulle slippe, han gjør ALDRI sånne ting i edru tilstand, han vil ikke en gang kjefte på meg men alt kommer ut i fylla som gjør det bare værre. Broren min og jeg har kommet nærmere hverandre p.g.a alt som har skjedd og nå kan jeg og broren min gi hverandre en klem uten at han slår eller klyper meg og vi krangler nesten aldri =) såklart er jeg nærme søstra mi også, men vi er begge jenter så vi er en bedre kombinasjon. det er det enseste som har skjedd bra.

Søstren min har også et sinne problem men Klarer seg bra alene, hun prøver å la pappa leve sitt eget liv og gjøre hva han vil. men jeg kan se det på dem begge to at de ønsker seg en far og jeg ville gjøre alt for at de skal få det. Jeg elsker søskna mine men siden de begge har sykdommer kommer jeg alltid i skyggen av dem begge to.En gang hadde jeg forstua håndleddet og broren min hadde kanskje fått hjernerystelse. jeg gråt i tre døgn men prøvde å være stille p.g.a broren min. Først etter tre dager kommer mamma og spør om jeg hadde det vondt. Såklart hjernerystelse er alvorlig men med broren min sin fortid med å fake så burde hu ha skjønt at han bare faka. Er det egentlig så galt og ønske seg litt mer oppmersomhet?
Men ikke misforstå ELSKER dem mer enn noe annet


Pappa sitt problem har blitt værre de siste årene han drikker konstant, og ringer meg DRITA ofte. Jeg elsker pappa mer enn noen annet men når han ringer drita og sier "jeg er så glad i deg at jeg kunne kappa av meg armen" og " jeg kunne gjøre alt for deg " Såklart søte ting men han er drita og sier ikke de tingene i edru tilstand. Værre er det at mamma liker å ta seg et par glass vin og snakke om hvor jævelig livet HENNES her, og at hun bare venter på å dø. SERIØST!! Hva mer skal jeg vite om livet. Alt jeg vet om livet er bare dritt. Jeg kan trygt si at jeg hater både mamma og pappa men elsker dem fordèt lissom. Mamma og jeg har ikke verdens beste forhold men jeg syntes det kunne vært bedre. Det jeg hater mest med mamma er at hun elsker å se pappa sånn som han er og elsker å snakke dritt om ham om hvor jævlig han er og spesielt hvordan han FØR slo henne(han gikk på medisiner). hun sier hun har tilgitt han men hvergang vi snakker om pappa kommer det opp. Et par ganger har jeg stått med kniven i hånden, men alltid tenkt at det ikke er vært å gjøre det, og at jeg kan komme meg gjennom dette, men hvis jeg hadde vært borte hadde ikke mamma og pappa akkurat lagt merke til det.
jeg er så rådløs og måtte få det ut. Men som de sier no pain, no game


Nå som dere har hørt mye av hva som foregår og håper dere kan svare på noen sprøsmål =)

1. Hva kan jeg si til mamma og pappa for at de skal slutte med det de gjør?
2. Kommer dette her til å påvirke framtiden min om valg og avgjørelser?
3. hva kan jeg gjøre for å være der for broren og søsteren min ?
4. Ossen kan jeg begynne en samtale med mamma (uten at det blir flaut) at jeg har lyst å snakke med en Psykolog?

Klem en rådløs jente


Takk for tiden ( brevet ble litt lenger enn jeg hadde trodd :)

SVAR

Besvart 02.11.2008 22:05:17
account_circle