Erfaring med beruset pappa gjør at jeg bekymrer meg for mammas alkoholbruk.

Du forteller om sorgen du står i etter å ha mistet pappa i selvmord, og at du savner han veldig mye. Mens han levde, så fikk du vonde erfaringer med at han brukte medisiner, og i kombinasjon med alkohol så ble han sterkere ruspåvirket. Det du beskriver her er veldig gjenkjennelig. For deg, som har disse erfaringene med å ha opplevd en pappa som ruspåvirket flere ganger, så har du opplevd mye uforutsigbart og utrygt. Å se sin forelder endre atferd, kan skape redsel og virke skremmende. Det er ikke rart at du synes det er vanskelig at moren din skal drikke alkohol. Et glass alkohol kan oppleves for mye, på grunn av at det kan skape utrygghet og redsel for hva som kan komme til å skje. En kan bli urolig og ukonsentrert, når hodet er fullt med tanker om hvordan det skal gå.

Det voksne kan se på som hyggelig, som å drikke alkohol sammen, kan faktisk være noe som vekker stor bekymring og utrygghet, akkurat slik som du beskriver. Det er altså ikke mengden alkohol det er snakk om, men erfaringen du sitter med som påvirker dette. Du forteller om traumereaksjoner som følge av dine erfaringer. Vi mennesker har ulike behov og reaksjoner når det gjelder vonde erfaringer og tap, og trenger tid for å bearbeide dette. Det er ikke slik at du må tåle dette og lære deg til å håndtere det. Det betyr at voksne må høre på ditt behov, og sette det først.

Det er fint å høre at du har forsøkt å si ifra til moren din om hvordan du opplever dette, selv om hun ikke ser din side av dette. Du har din egen opplevelse, og det er bra at du forsøker å utrykke dine behov. Det kan hjelpe å snakke med noen andre voksne om hvordan du har det, slik at du ikke er så alene om dette. Kanskje du har noen som står deg nær og som du er trygg på? Det å snakke med noen som har kunnskap om dette kan også være godt i denne situasjonen. Du kan eventuelt kontakte fastlegen din eller snakke med helsesykepleier på skolen din.