Jeg er bekymra for kusina mi, hun røyker, har sex, drikker og kutter seg...

Så trist å lese at du har en kusine som har begynt å kutte seg og røyker, drikker og har sex med eldre. Det er veldig fint at hun har deg som venn som bryr deg og søker råd på vegne av henne.

Det er flott å ha en god venn, men du kan ikke hjelpe henne alene. Det er bra moren hennes vet om kuttingen, men hun bør også få vite om det andre kusinen din holder på med. Det går også an å få hjelp av helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som sliter og kan hjelpe henne. Om hun ikke tør å gå til helsesykepleier alene, kan du bli med, eller gå å snakke med helsesykepleier for henne for å få hjelp og råd til hva du kan gjøre. 

Ut fra det du skriver, tolker jeg det dithen at kusinen din ikke vil at du skal si det til noen og at hun ikke ønsker hjelp. Om det er sånn kan du likevel hjelpe henne. Du kan ikke stå alene om ansvaret for at hun skal slutte med det hun holder med på.

Det går an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Det går an selv om venninnen din ikke vil at du skal si det til noen. Det å be noen om å holde på en så alvorlig hemmelighet som kutting, er ikke greit. Det samme gjelder om noen som gjør noe som er farlig som å drikke alkohol, røyke og ha sex med eldre når man er 13 år. Når det er så alvorlig er lov å si det videre til voksne som kan hjelpe. Kanskje kusinen din blir sur på deg der og da, om hun finner ut at det er deg, men når hun får det bedre vil hun takke deg og forstå at du gjorde dette for å hjelpe henne og fordi du er en god venn! Dette er ikke å sladre, men å hjelpe!

Når du har overlatt ansvaret til noen voksne kan du konsentrere deg om å bare være venn for kusinen din.

Å være en god venn for en som har det vanskelig, kan være ekstra utfordrende:

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Snakk med noen voksne, så du får dette av dine skuldre. Helsesykepleier lærer, fastlegen hennes, foreldrene hennes, eller en annen voksen du stoler på. Uansett må du si det til noen for å være en god venninne og for å ha muligheten for å hjelpe henne :-)