Går på internatskole, men det er ikke noe for meg

Hei!

Så leit at du har funnet ut at internatskolen ikke er noe for deg. Det er ikke rart du er lei deg.

Jeg forstår godt at du blir lei deg når du opplever at du ikke får til det sosiale eller det faglige på skolen. Men husk at det kan ta litt tid før du blir ordentlig trygg på ny skole. Og det er først når du føler deg trygg at du klarer å finne venner og være sosial.

Det er veldig fint at du snakker med mamma og at det hjelper. Da skal du fortsette med det. Kanskje du kan lage en plan for når du og mamma skal snakke sammen? Om det er hver dag eller annenhver dag, det kan dere finne ut av. Men det er fint å vite at mamma har tid til å snakke med deg når du ringer.

Det å skulle endre tankene til å være positive er ikke så lett. Når du ikke har det bra er det enda vanskeligere. Jeg tror derfor at det er lurt å be noen om hjelp, noen som er på internatet. Mamma kan hjelpe deg med mange ting, men for at du skal få det bedre på internatet må de voksne der vite om det.

Jeg er ganske sikker på at de som jobber på skolen har hatt elever tidligere som har strevd med å komme inn i det sosiale og det å gå på internatskole. De som jobber på slike skoler har god kunnskap om hvordan de kan hjelpe elevene til å få det best mulig. Derfor synes jeg du skal snakke med læreren din eller en annen voksen du har kontakt med på skolen. Fortell hva du strever med og hvordan du har det.

Det er mye lettere å endre tankene sine når man snakker med noen om det. Når du setter ord på tanker og følelser, og deler dem med noen, kan det bli lettere å se på situasjonen man står i. Dessuten får man veiledning og gode råd om hvordan man kan få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier