Friker ut av alt sosialt foran skolen (presentasjon, gym). Tips?

Hei, jente på 15 år!

Det høres ut som du har det veldig tungt nå knyttet til tanker og følelser du får når du tenker på presentasjon foran klassen.

Du har forsøkt å snakke med mamma men syns ikke det er så lett. Kanskje det er lurt å snakke med noen andre som er mer tett på det som skjer på skolen. Kanskje kan du ta opp med læreren din hvordan du har det. Vedkommende er nok vant til at andre strever med lignende problemer og har kanskje innspill, råd og støtte. Det er også en mulighet å snakke med helsesykepleier på skolen som også er vant til å snakke med andre på din alder om alt forskjellig som er vanskelig både på og utenfor skolen.

Du forteller ikke noe om hva det er som ligger bak bekymringene du har. Det er litt forskjellig fra person til person hva man er redd for skal skje. Altså hva det er du er bekymret for skal skje når du har f.eks engelskpresentasjon. Dersom man har sosial angst eller presentasjonsangst dukker det ofte opp bekymringer for at de andre skal se at du er redd og så skal de tenke negativt om deg basert på dette. For eksempel kan man få katastrofetanker om at man skal begynne å skjelve, gråte, rødme, svette, stotre/stamme osv. Da blir man ofte veldig opphengt i disse symtpomene og forsøker å gjøre alt man kan for å få dem vekk. Da får symptomene bare mer plass og blir sterkere og det blir dermed en vond sirkel. Det lureste man gjør i en slik situasjon er å rette fokuset sitt utover på de andre og på presentasjonen og lar kroppen være i fred med sine symptomer. Det er lurt å ikke forsøke å fjerne symptomer på at man er redd og engstelig for det vil ikke fungere. La kroppen være i fred.

Når det er sagt kan man også forsøke å minne seg på noe som typisk skjer når man engster seg for det sosiale, nemlig noe som heter "spot light effect". Dette handler om at man overvurderer ofte hvor opptatt de andre er av oss selv og at man kan få en opplevelse av å være i spotlighten/scenen når man egentlig ikke er det. Husk at det er bare du som er opptatt av deg selv og de andre har mer enn nok med seg selv og har dermed ikke så mye fokus på deg.

Men som sagt så er det lurt å snakke med de voksne på skolen om problemet. Kanskje kan du få noen tilpasninger framover slik at du kommer deg litt til hektene igjen. Det skal ikke være slik at du skal grue deg så masse som dette til å komme på skolen. Dersom du har angst av et slikt omfang at det varer over tid og lager store problemer for deg så kan det hende du trenger behandling for det. Da er det fastlegen som er riktig sted å starte - der kan du få henvisning til BUP/psykolog ved behov.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen