Er lærling, klarer ikke jobben, får mye kritikk.

Det høres ut som du har kommet inn i et fastlåst, negativt mønster som du sliter med å komme ut av. Slik jeg ser det bør du endre både arbeidstider, kommunikasjon med sjefen og hvordan du takler kritikk - for å få det bedre og for å ivareta din psykiske helse bedre.

Kritikk er vanskelig å ta imot. For noen gjør det mer skade enn for andre. De som setter strenge krav til seg selv, blir også tilsvarende sårbar for kritikk fra andre. Den strengeste kritikeren er ofte oss selv, mange fortsetter kritikken i den indre samtalen og plager seg selv til det går ut over den psykiske helsen.

Er det slik for deg, at du ofte ikke føler deg bra nok?

Du kan trene opp evnen til å takle kritikk på en bedre måte. Ikke minst den nedbrytende refsing mange retter mot seg selv, mer eller mindre automatisk. Vår "samvittighet" er forskjellig utviklet fra person til person. 

Det sitter en liten tyrann inne i oss og styrer livet vårt. Hvor kom den fra? Grunnlaget blir lagt i barndommen.

Kanskje kan du prøve å tenke på kritikken som omsorg, et ønske om at du skal lære og bli bedre? (...eller er det en utenkelig tanke?)

Den indre sabotøren lukter kritikk på lang avstand. Mest sårbare er vi når noen pirker borti de områder som vi strever mest for å oppfylle, enten det er å være dyktig i jobben, tøff, pen, snill eller morsom. Folk som er sterkt kritisk til seg selv, er også ofte kritisk til andre og mener alle andre burde oppfylle samme strenge kriterier som de selv lever etter. 

Hva om du tar opp dette problemet med sjefen din likevel? Kanskje blir reaksjonen en helt annen enn du forventer. Kanskje blir du ikke kritisert eller avvist om du av og til sier nei, jeg har ikke lyst, jeg er sliten og lei. Det forutsetter imidlertid at du selv vet hva du føler og vil, hva du trenger.

- Til å begynne med vil den kritiske, indre stemmen blåse seg opp når du forsøker å endre adferd. Nå var du slem nå, sier den og angriper dine såre punkter. Da ber du den høylytt om å dra seg vekk! Ikke gå inn i diskusjon med den, men avvis totalt. Øv deg mens du sitter alene i bilen eller alene hjemme.

Hvordan skal vi møte kritikken uten å gå i vranglås?

- Du kan lytte til det som sies. Du kan be vedkommende utdype og begrunne påstanden. Er du enig, kan dere diskutere løsninger. Er du helt uenig, kan du si det. Det er en bedre løsning enn å gå i strupen på motparten eller trekke seg bort, slik vi ofte gjør når vi blir kritisert og såret. Å endre innlærte måter å tenke og føle på krever trening. Om oppgaven kan virke vanskelig, så er gevinsten stor. Du får det kort og godt bedre med deg selv. Husk også at du er ikke alene om å streve. Nesten alle er sårbare for kritikk.

Ønsker deg alt godt! Se artikler under, håper de kan være til hjelp!