Hopp til hovedinnholdet

Er det flere innvandrere som sitter i fengsel?

Gutt 14 år
 

Spørsmål

Hei, det er noen ting jeg lurer på innen emne asyl og innvandring, men siden det ikke funket å bruke det emnet bruker jeg emnet «ikke greit». Hvordan er statistikken på hvor mange norske og hvor mange fra andre land som sitter i fengslene. Er det flere innvandrere enn norske som sitter i fengsel eller er det omvendt? Jeg skal ikke være rasist eller noe, men de fleste utenlendingene i min klase og på min skole er mye mer uengasjerte enn de fødte og oppvokst nordmennene. Jeg mener at Norge ikke kommer til å gå rundt hvis alle skal leve på nav og ikke jobbe. Jeg har venner som er utenlendinger og som jobber bra på skolen. Men jeg mener at de andre kanskje skal være takknemlige vor og lever i ett så trygt land som Norge. Jeg vil gjerne slippe inn flere innvandrere, men de må jobbe for å få en jobb, en jobb de kan leve på. Jeg lurer også på hvorfor steder som Holmlia og Mortensrud får større og større innvandrer tall.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Statistikk for hvem som sitter fengslet i Norge kan du finne hos kriminalomsorgen, eller hos Statistisk sentralbyrå (ssb). Det er flest nordmenn som er fengslet i Norge. I juni 2017 var 66% av innsatte i norske fengsler fra Norge. 34% er dermed fra andre land, flest fra Polen, Litauen og Romania.

Når det gjelder hvor engasjert man er på skolen er det mange ting som påvirker det. Selv om du ikke er rasist er det også kanskje sånn at det er lettere å legge merke til utlendinger som er uengasjerte.

Statistisk sett er det ingenting som tilsier at manglende engasjement på skolen er etnisk betinget. Men det er en kjensgjerning at vi lettere legger merke til feil hos dem som ikke er lik oss selv. For eksempel skal det mindre til for at man blir anmeldt for lovovertredelser hvis man har annen bakgrunn enn den som anmelder.

Det som påvirker oss mer enn etnisk tilhørighet er hvordan våre foresatte engasjerer seg. For eksempel er det større sannsynlighet for at du engasjerer deg i norsk helsepolitikk hvis dine foresatte er engasjert i norsk helsepolitikk. Kjønn og alder er også av betydning, jenter i alderen 14 år engasjerer seg ofte mer på skolen enn gutter på 14 år. Det er også større sannsynlighet for at du tar studieforberedende på videregående hvis du er jente enn hvis du er gutt, og det er større sannsynlighet for at du fullfører høyere utdanning. Det kan du lese mer om hos Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Når det gjelder jobb er det dessverre sånn i Norge at det er vanskeligere å få en jobb du er kvalifisert for hvis du har et utenlandsklingende navn. Det er også sånn at arbeidsledigheten er høyere for innvandrere enn norskfødte. Forskjellene blir større blant unge uten utdanning.

Det er også sånn at hvis du for eksempel er asylsøker har du begrensede muligheter til å kunne jobbe. Når det er sagt er det sånn at de aller aller fleste av oss ønsker seg en jobb man kan leve av, og de fleste vil heller jobbe enn å gå på NAV. For de fleste er det den siste utveien, en utvei som er bra å ha hvis man av en eller annen grunn er ute av stand til å jobbe.

Det er ofte sånn at man velger bosted ut fra ulike preferanser. Det er ofte sånn at økonomi er viktig når man velger bosted. Hvis man for eksempel har lav inntekt, er ung og skal kjøpe sin første bolig, så har man ikke så store valg i forhold til hvor man har råd til å bosette seg. Da velger man gjerne et område man kjenner fra før. Uavhengig av økonomi velger man gjerne bosted hvor det bor folk med lik bakgrunn eller samme interesser som en selv.

Fellesskap med folk rundt oss er viktig i de fleste sammenhenger. Derfor blir det ofte sånn at nordlendinger bosetter seg i nærheten av andre nordlendinger, pakistanere i nærheten av andre pakistanere, har man familie ønsker man ofte å bo i nærheten av dem osv.

Når det er sagt så endrer mønstrene seg, noen ganger raskt og andre ganger ganske sakte. For eksempel var bydelen Grünerløkka i Oslo et område hvor det bodde ganske mange eldre og folk med mionoritetsbakgrunn eller arbeiderklassebakgrunn på 80-tallet. Nå er dette området ganske annerledes, blant annet er gjennomsnittsalderen lavere. Etterhvert som Oslo vokser vil utkantene som Mortensrud og Holmlia også endre seg.

Håper dette var svar på noen av spørsmålene du hadde.

Hilsen Antirasistisk senter i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er innvandring?

Frihetsgudinnen (colourbox.com)

Kjenner du noen som har flyttet til USA eller Sverige eller et annet land? Den som har flyttet har da utvandret fra Norge, men innvandret dit han eller hun flytter.

Les mer

Hva er rasisme?

Beskytter seg med å holde opp hånda (colourbox.com)

Rasisme er å rettferdiggjøre at man behandler noen dårligere fordi de har en annen hudfarge, religion, kommer fra et annet land eller har en annen etnisk opprinnelse.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Asyl og innvandring
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om asyl og innvandring