Jeg blir så sinna på samboeren for bagateller! Hva gjør jeg?

Hei! Jeg tenke at dette er helt riktig sted å spørre om noe sånt.

La oss sette oss ned og se på det sammen, du og jeg. Du skriver at du lett blir sint og lei deg.

Her virker det som for meg at det er noe disse emosjonene eller følelsene dine vil fortelle deg.

Det første jeg ønsker da, i søken etter hva det egentlig handler om, er at du kikker på artikkelen om følelser og den om å være sinna.

For når du får satt en fot i bakken, og orientert deg litt inni deg selv, og med det du bærer på og føler på - så blir det lettere å orientere seg der ute, og i kontakt med kjæresten din.

Det kan være at det er en overgang det å flytte sammen, og det hender at “vaner og uvaner krasjer litt”. Men at det får en så stor reaksjon, da tenker jeg at det kanskje kan være en liten blanding av det og noe annet.

Når det er sagt, så går an å være glad i kjæresten sin, og ønske å bo sammen, og samtidig irritere seg over ting. Til dette så kan 10 tips om et godt forhold, og artikkelen til samboere være til hjelp.

Det hender at man irriterer seg over bagateller, og ting som man egentlig ikke brydde seg om før, at man da finner på grunner til å ikke like sider ved den andre, fordi man innerst inne kjenner på at dette - dette føles feil.

Hva tenker du når du leser denne setningen her? Er det noe i deg som sier at dette ikke er så bra, eller at det handler om noe mer enn den hvitøksbaguetten? (I svaret mitt i dag vil hvitløksbaguetten bli brukt som et eksempel, jeg skjønner at det kan være andre ting også og at det bare er en liten ting). Kan det være noe i det kanskje?

Til slutt så hender det at man bor med noen som rett og slett er umodne, og som kanskje glemmer “normal folkeskikk”, eller som trenger hjelp til å trenes opp i det å være sambeoere.

Du skal ikke trene han opp, men du skal fortelle hva dine forventninger er og hva som er OK og ikke (innenfor rimelighetens grenser). For det kan være at dere ser forskjellig på det med felles og egne oppgaver i hjemmet, og da kan det være greit å ta en liten "innsjekk på det".

En tydelig ansvarsfordeling i hjemmet kan være en mulighet, samt at det for en periode er mindre “vårt” i hjemmet i form av oppgaver, men mer “jeg tar ansvar for mine ting, og du dine ting” fordeling.

For eksempel her: hvis han ikke rydder opp etter seg lar du det stå, eller at du tar oppvasken i et hjørne på kjøkkenet (i et par dager). Dette er verken hyggelig eller hygenisk, men noen trenger å se at “oy, den tallerkenen flyr ikke inn i oppvaskmaskinen av selv gitt. Ojsann!”.

Vi har alle vaner og uvaner, vi kanskje ikke er klar over, eller som vi ikke klarer å endre. Om det er sånn her med han, så kan det være at han vil glemme hvitløksbaguetten hver gang, og at du må ta plastpose rundt. Og det du helt fint leve med. Så lenge det ikke er å glemme å støvsuge, dolokket, ikke vaske av benken, og søpla som alltid er full, i tillegg- hvis du forstår hva jeg mener?

Poenget mitt her blir egentlig: finn ut av hva som det haster å snakke om, og hva som er viktig. Også se om det er noe som egentlig ikke er så viktig, og om det er noe som ikke haster. På den måten får du sortert litt inni deg også.

Til slutt vil jeg si; jeg tror at det finnes muligheter for at du kan få det bedre. Både i deg selv og i relasjonen. Her kan artiklene under hjelpe deg, så les disse! Og husk at det hender at vi har det vanskelig og ikke helt vet hvorfor. Da finnes det hjelp å få. Her kan helsestasjon for ungdom, chatten under eller en klok voksen være til hjelp.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.