Hopp til hovedinnholdet

Mor banka meg, jeg slet og ble lagt inn på psykiatrisk selv om jeg ikke har noen diagnose... Hva skjer med brødrene mine?

Gutt 16 år
 

Spørsmål

Første gangen mor slo meg var jeg nesten fem, ho sa at ho kom te å dra hvis jeg sa det te nokkon. Jeg sa ikke nokke. Foreldrene mine skilte seg når jeg var 9, far spurte hva de skulle gjøre med meg og brødrene mine ho sa at ho ikke ville ha nokke med oss å gjøre etter en stund ombestemte ho seg. da bodde vi mest hos far (ca 60%). Det tokk ca 3måneder før ho ombestemte seg og fekk meg te å dra til barneværnet, ho sa at ho ville begynne å gjøre det samme med yngste bror min hvis jeg ikke sa til dom at far hadde banka meg opp mens han var full (far dikker nesten ikke) og jeg hadde jo blåmerkane te å bevise det. det endte med rettsak om omsorgen te meg , ho vant og det ble bare hver 3.helg hos far. når jeg vart 14 hadde jeg kommet inn i et dårlig miljø, jeg dreiv med innbrudd lommetyveri hasj og kom i kamp hver måned. jeg skulka jævlig mye og barnevernet hadde fått 3 bekymringsmeldinger. det samme året kom jeg ut av skapet. mor banka meg. ho skreik te meg at ingen sønn av henne vart homse. på grund av det begynte ho å si mye piss te en psykolog om meg og etter en stund ble jeg innlagt på psykiatrisk (til tross for at de ikke fant nokke sykdom eller diagnose) jeg vart bare der i noen dager men når jeg kom ut slo jeg te ho, det endte med to forstuede fingre for meg og vondt i balla... ho ga meg en time på å pakke og sa at ho ikke ville ha nokke med meg å gjøre(igjen). jeg flytta inn med far og brødrene mine, jeg sa ikke hvorfor ho kasta meg ut, jeg vart flau og trudde oppriktig at jeg vart sjuk og pervers. løsningen min vart å ikke nevne det. det tokk rundt et år før jeg så ho igjen, da dukka ho opp på konfen min bare lata som ikke noe hadde skjedd, jeg ble forbanna og kasta ho ut. nå vil ho ha kontakt igjen og refererer til dommen som sier at ho skal ha hovedomsorgen for meg. hva kan jeg gjøre? jeg har tenkt på å bare si alt, problemet er: ho har ikke gjort nokke mot noen av brødrene mine. jeg har ikke sagt noe til folk, så det blir ord mot ord. og jeg har historie med vold, dop, kriminalitet og vært innlagt på psykiatrisk. hvis jeg forteller det sier jeg at jeg har løye te barnevernet og en dommer... mens ho har god jobb, bra rykte og virker snill og medfølende. hvilke alternativer har jeg som også forhindrer at det skjer nokke med brødrene mine?? på forhånd takk for svar.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du har tatt kontakt med Ung.no hvor du forteller om en ganske så vanskelig oppvekst du har hatt sammen med foreldrene dine. Du forteller at du er blitt slått av moren din, at du etter hvert havnet i dårlig miljø og har drevet med kriminell aktivitet med blant annet narkotika. Du referer for det meste til hva din mor har gjort av vonde ting mot deg og at din far ikke har vært like slem.

Når jeg leste mailen din ble jeg veldig berørt over å høre hvor ille du har hatt det i oppveksten din. Jeg forstår at du har mye sinne og frustrasjon inne i deg og som du har rettet mot spesielt din mor. Slik hun har behandlet deg og brødrene dine skal ingen oppleve og det er selvfølgelig svært alvorlig. Å slå barn er faktisk straffbart og noe politiet kan tiltale henne for. Så vet du det!

Jeg tenker det er kjempeviktig at du forteller om overgrepene din mor har utsatt deg for til barnevernet. Du skal ikke være redd for at din mor har god jobb og kanskje utad kan virke som en god mor, barnevernet vil fort kunne finne ut hva som er sant og selvfølgelig hjelpe deg alt de kan. Men det er viktig at du forteller din historie til en voksenperson og at du kanskje også ber denne voksenpersonen om å bistå deg i samtale med barnevernet. Det kan ofte være greit å ha følge med på slike møter. Jeg tror at barnevernet vil tro på deg, men det er viktig at du er ærlig og forteller dem nøyaktig hvordan oppveksten har vært for deg og hva som er i ferd med å skje nå. Selv om du har løyet litt tidligere og har gjort noen ulovlige ting så kan jeg garantere deg at barnevernet vil høre på deg. Det er deres plikt, uansett.

Barnevernet er der for å hjelpe barn og ikke for å beskytte foreldrene så jeg vil råde deg sterkt til å ta kontakt med dem.

Om du ønsker hjelp videre i denne prosessen kan du ringe gratis til Alarmtelefonen for barn og unge  på tlf. 116111 og snakke med dem. Der kan du få både gode råd og konkret hjelp til å komme i kontakt med barneverntjenesten i kommunen du bor i.

Vennlig hilsen ung.no, i samarbeid med alarmtelefonen 116111

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge

Alarmtelefonen 116111

Noen opplever dessverre omsorgssvikt, overgrep og vold hjemme. Er du en av dem eller kjenner du noen som lever under slike forhold? Ring Alarmtelefonen på 116 111 - de vil hjelpe deg. Ring selv om du er i tvil!

Les mer

Du kan selv kontakte barnevernet

Jente ringer (colourbox.com)

Har du det vanskelig hjemme eller er bekymret for hvordan andre har det? Meld fra til barneverntjenesten. I barneverntjenesten tenker man at det er bedre å si ifra, enn å la være.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Barnevern
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om barnevern