Bekymret for en venn

Jeg synes det er så flott å lese at du bryr deg sånn om han på skolen din, og at du tenker at du har lyst til å hjelpe han. Jeg skjønner også at det er vanskelig for deg å ringe til barnevernet. Og på en måte er det vel ikke egentlig ditt ansvar. Men det er viktig at du får gitt fra deg bekymringen din. Slik at du slipper å gå rundt med den og ha det vondt på hans vegne. 

Er det noen du kan få hjelp fra? Kan du snakke med foreldrene dine? Eller en lærer på skolen? Eller helsesykepleier på skolen din? Kan du fortelle noen av dem om bekymringen din? Og spørre om noen av dem kan ta over bekymringen din? 

Det vil hjelpe deg å få snakket med noen om bekymringen din, samtidig som det vil hjelpe han på skolen din om noen hjelper han med situasjonen sin. Når alt kommer til alt, så kan det godt hende at noen vet om situasjonen hans allerede, og at familien får hjelp av barnevernet. Eller så kan det også hende at det er din bekymring som skal til for at han får det bedre. 

Jeg skulle ønske denne gutten visste hvor gode medelever han har, som bryr seg om han. Bare det ville nok ha hjulpet han godt; å ha en god venn. Kanskje kan det gå an for deg å strekke ut hånden til han på den måten?

Uansett er omtanken din for han rørende og fin. Fortsett å bry deg om andre. Vi mennesker trenger hverandre!

Jeg ønsker deg masse lykke til!