Hopp til hovedinnholdet

Bor i fosterhjem hos tante og onkel, men føler meg ikke hjemme her i det hele tatt.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er en jente på 14 år. Jeg bor i fosterhjem hos tante og onkel. Nå har jeg bodd her i litt mer enn et halvt år. Å bo med dem føler jeg bare er blitt et stort nedsig. Jeg føler meg ikke hjemme her i det hele tatt. Jeg syntes at de har altfor strenge regler og jeg mener de kjefter altfor mye på meg. For eksempel så syntes jeg at jeg ikke burde få kjeft for å gå på en fest jeg egentlig ikke fikk gå på, fordi de kunne jo bare ha sagt ja og da hadde jo alt vært greit. Ihvertfall når vi ikke skulle noe spessielt da festen var. Jeg syntes det er bedre at jeg er ute med venner istedenfor å krangle med kusinene deres. De er begge mindre enn meg. De er så jævlig plagsom og de trenger jo oppmerksomhet hele tiden. Jeg krangler også ofte med tante og onkel og jeg føler at de ikke vil stole på meg. Jeg har gjort en del dumme ting som å stjele og skulke skolen og jeg har løyet veldig mye så derfor er det kanskje ikke så rart at de ikke stoler helt på meg, men jeg vil at de skal kunne gjøre det. Jeg forstår godt at de blir usikker på meg når vi har fått politiet på døren (flere ganger) men jeg vet ikke hvordan jeg skal endre meg. Det at politiet har komt etter meg er ikke noe jeg er særlig stolt over... Jeg går til helsesøster på skolen to ganger i uken, men det hjelper meg ikke. Det er egentlig bare stress og det er litt ubehagelig at en jeg egentlig ikke kjenner skal blande seg opp i mine private "problemer". Hun er også begynt å snakke om at det er viktig å spise regelmessig bla bla... og hun mener at jeg er altfor tynn, men selv om noen bein stikker litt ut betyr det vell ikke at jeg er tynn? Jeg syntes ikke at jeg er for tynn, jeg kunne nemlig blitt enda tynnere. Jeg spiser ikke så mye, men jeg ser ikke på det som et problem. Jeg spiser når jeg føler for det. Jeg er veldig kresen og det er bare derfor jeg ikke spiser og jeg absolutt hater brød. 165 høy og 34 kg - Jeg syntes ikke det er gale, men akkuratt passelig egentlig! Kan helsesøster si til barnevernet at jeg ikke spiser og lage en sak av det? Jeg syntes helsesøster er en stor tulling. Også lurer jeg på om tante kan nekte meg å ha sex med kjæresten min? Vi har hatt det hemmelig lenge og det er liksom ikke sånt en spørr om lov til, men så plutselig ble vi oppdaget av hannes foreldre og da sa de det videre. De kan jo ikke stoppe oss (?). Jeg har nesten hver uke bessøk av han. Da vil jeg egentlig gjøre noe koselig med han. Jeg vil kose men det går jo ikke så lenge de andre er i huset. Også lurer jeg litt på om det er normalt å føle seg kåt hele tiden når jeg er i nærheten av han. Det er så pirrende og det blir varmt i hele kroppen når han tar på meg. Visst vi sitter i sofaen og kysser og han tar litt på meg klarer jeg nesten ikke å sitte i ro. Det kribler i hele meg, og visst jeg ligger oppå han med beina rundt han blir det råklining. Da forsvinner alt det vonde. Jeg føler at hele livet mitt egentlig bare er rot og fjas, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvor jeg passer inn. Jeg føler egentlig at jeg ikke passer inn noen plass. Hjemme er jeg den som egentlig ikke hører til i familien, på skolen er jeg klassens problembarn og alt jeg kommer borti blir bare rot. Jeg klarer ikke å oppføre meg pent og jeg får politiet på døren. Jeg føler meg misslykket, men det som gjør meg glad er den beste kjæresten som en kan stole 110 % på og de beste venninnene som finnes. Ellers er det ikke så mye mer som er bra. Hvertfall er det slik jeg føler det.

account_circle