Hopp til hovedinnholdet

Hvordan orke å leve?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei!jeg vil gjerne dele ett innlegg med dere som jeg har skrivd under en periode jeg har vært deppa. jeg er 14 år og er innlagt på institusjon pga selvmords forsøk.. bare les og koommenter. “Jeg gjorde det ikke fordi jeg ville dø, jeg ville bare ikke leve mer…” Ja, det høres usaklig ut, jeg vet det selv og jeg blir bare mer og mer oppgitt av meg selv da jeg sier det.. Jeg vil leve, men jeg vil ikke leve.. Det gir jo for faen ingen mening! Jeg vil dø..! Nei.. Jeg vil ikke det.. Jeg vil bare slippe å leve i denne verdenen, i denne kroppen. I dette livet her. Hvorfor er jeg meg? Hvorfor er jeg den jeg er? Hvorfor faen lever jeg, da jeg ikke engang vil leve.. Jeg vil ikke leve.. Jeg vil dø.. Eller? Barberbladet sklir ut av hendene mine som er våte av tårene som har dryppet ned på dem, det treffer soveromsgulvet mitt med ett lite klirr.. Jeg knekker sammen og blir liggende i fosterstilling i sengen min og gråte. Jeg vil så jævlig slippe dette livet jeg lever, jeg vil ha ett perfekt liv, jeg vil være pen og tynn… Jeg vil være normal! Det er alt jeg vil… Jeg har aldri vært normal. Jeg var den runde søte jenta med rosa runde briller, jeg var smart og jeg var den første som lærte å skrive og lese. Det var vell for så vidt greit. Jeg var OK med å være den jenta… i en stund.. Men jeg var ikke OK med å bli mobbet… så jeg forandret meg i 6.klasse. Jeg ble til den tøffe jenta, den jenta alle andre ville være men som ingen turte å være. Jeg ble den jenta med masse sminke, den jenta som pushet puppene for å virke kul, jeg ble den jenta som til slutt ble stemplet som løs, horete og en real ekte bitch… Og problemet er at jeg aldri ble lei av å lyve på meg at jeg var full, at jeg hadde pult gud vet hvor mange gutter. Jeg ble aldri lei av å ha 1000 lag meg brunkrem, eller av å vise puppene mine til totalt ukjente gutter på webkamera. Jeg likte det… det er sykt men jeg nøt den oppmerksomheten jeg fikk… Jeg likte å være en bitch som alle andre enten hatet eller misunte.. Hadde jeg stoppet før jeg begynte på ungdomsskolen hadde alt vært fint nå.. Tror jeg.. Håper jeg… Men jeg stoppet aldri, jeg har ikke stoppet. Jeg er blitt et rykte hele meg, jeg er den alle snakker om og den alle lager rykter om.. Om du som leser dette skal begynne å si at dette er normalt, vell les videre! Hvor normalt er det at en 13/14 åring røyker, snuser og drikker? Hvor normalt er det at hun har kjæreste på 16/17 og de puler? Hvor normalt er det at hun kutter seg og sitter oppe om natten fordi hun er redd fordi hun tror det er monstre i skapet og under sengen? Jeg vil ha hjelp, jeg får hjelp, men ingen hjelp er nok virker det som.. For jeg klarer ikke forandre meg, dette er meg. Jeg er den jeg er: en stygg og feit feit jente som lider av gud vet hva! Så hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke å se på armene mine eller bena mine mer, fordi de er fylte med arr.. Jeg har ett knust hjerte som aldri kan fikses selv om jeg har verdens beste kjæreste. For det har jeg. Jeg har verdens søteste, mest herlige, støttende og ikke minst verdens mest tålmodige kjæreste. Hvor mange ganger har han ikke hindret meg fra å ta livet mitt før? Jeg hater han!! Jeg elsker han… men jeg hater han og! Han gjør meg feig, han gjør at jeg har feigd ut så utrolig mange ganger, han har hindret meg fra å gjøre det jeg aller mest vil her i livet: å dø

SVAR

Besvart 24.01.2011 11:40:27
account_circle