Hopp til hovedinnholdet

Bekymret for melding sendt til barnevernet.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg har egentlig en hel liste med spørsmål men skal prøve å korte det ned litt. Bagrunnen for disse spørsmålene er at min samboer har fått diagnosen dyp depresjon og hadde i den sammenheng en samtale med saksbehandleren på nav der det kom frem at min samboer har problemer med å våkne i tide til å rekke barnehagen. NAV sendte da en bekymringsmelding til barnevernet hvor de uttrykket sin bekymring om at barna ikke alltid er i barnehagen samt at de blir pludrende litt i sengen uten at hun våkner av det. Hun våkner derimot ganske brått hvis en av de begynner å rope på henne eller gråter. Barnevernet besluttet å opprette sak på dette og tok oss inn til møte. Her fikk vi masse ubehagelige spørsmål samt noen personlige meninger fra saksbehandlerne som er følgende: * Det er omsorgsvikt dersom man ikke hører at en 5 åring sniker seg stille opp i stuen klokken 05:00 om morgenen. * Det er omsorgsvikt dersom vi velger å holde barna hjemme fra barnehagen selv om vi mener at det er stor risiko for å skade dem da bakken er bratt, glatt og isen så tynn at ikke brodder griper fast. Begrunnelsen her var: "Man holder seg da ikke borte fra jobben dersom bakken er glatt". Mitt svar: Når man skal på jobb så har man nødvendigvis ikke med seg en tung barnevogn i front som drar deg nedover på isen. Man kan ikke sende barnevognen nedover bakken av seg selv for at man selv skal kunne holde seg fast i gjerdet. Vi fikk også beskjed om at de hadde valg å legge denne saken under barnevernsloven paragraf 4.12 som er veldig alvorlig. Under en anonym samtale med bekymringstelefonen til barnevernet fikk jeg tilbakemelding om at denne avgjørelsen virket meningsløs og han mente det måtte være en misforståelse av flere grunner. For det første kan denne saken umulig være så alvorlig. For det andre skal en slik avgjørelse tas hos fylket, noe som tar lenger tid enn hva det tok før vi satt på møterommet. Spørsmålene mine er da som følger: * Kan saksbehandlerne ta en avgjørelse om paragraf 4.12 helt på egenhånd? Dersom ikke, kan de få den avgjørelsen så kjapt av fylket og burde de ikke informert oss om at det kommer derfra? * Har de lov å komme med slike personlige meninger som beskrevet ovenfor? * Det står i loven at saksbehandlingen ikke skal gjøre skaden verre. I vårt tilfelle mener jeg at denne saksbehandlingen setter fremgangen til min samboer lenger tilbake enn hvordan hun hadde det i utgangspunktet. Er dette god nok grunn til å mene at denne loven er brutt? * De har krevd hjemmebesøk og fortalt at vi ikke kan nekte. Her står det i loven at de kan kreve dette dersom det har betydning for saken. Dette har ingenting med saken å gjøre etter min mening. Hvem har rett her. Kan de kreve hjemmebesøk etter loven? Eneste måten et hjemmebesøk kan ha noe med saken å gjøre er dersom de skal sitter her døgnet rundt for å se hva som skjer om morgenen. Noe de selvfølgelig ikke skal. Jeg håper å å et raskt svar på dette, i tillegg til informasjon om hvem jeg kan kontakte og hvordan jeg bør handle ut i fra dette. Dersom vi ikke får neddysset denne saken før de kommer på hjemmebesøk kommer jeg til å ha en advokat sittende her når de kommer. Vi har ikke penger til det, men koste hva det koste vil.

SVAR

Besvart 12.02.2013 14:15:06
account_circle