Hopp til hovedinnholdet

Hei jeg er en 15 år gammel jente som har et problem med familien min, spesielt faren min.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei jeg er en 15 år gammel jente som har et problem med familien min, spesielt faren min. Faren min har problemer med sinnet og har også vanskelig for å kontrollere sinnet sitt. Han har også veldig vanskelig for å innrømme feil og det er derfor umulig å ha en diskusjon med han fordi det alltid fører til en diskusjon når han ikke alltid klarer å motta svar og derfor blir sur, sier stygge usakelige ting og bruker det jeg er far så jeg driter i om jeg har rett eller galt siden jeg bestemmer. For eksempel begynte han å klage på broren min idag fordi han ikke gjorde lekser, og det hele endte opp med at faren min stod og skrek at lillebroren min var en taper i alle sider av livet hans og at han var lat og dum, kan en far si dette til sin sønn? Jeg skrek til han at han ikke kunne si sånn til sin egen sønn og at det var helt usakelig..det endte med at han skrek at jeg ikke for en gangs skyld kunne holde kjeft og drite i å stikke nesen min i andres saker mens han slengte meg i på rommet min og slo igjen døren. Jeg er normalt ikke en sint person men når jeg er i nærheten av han og han provoserer meg eller mamma eller broren min blir jeg så sint, mamma og broren sier aldri ifra fordi de vet at det er mye bedre å la han kjefte og skrike til han blir lei også la han gå. Jeg klarer ikke det. Noe av det som irriterer meg mest er at nesten hver dag han er hjemme så gråter jeg og/eller krangler med han. I de seneste årene har han blitt verre fordi han har mer å gjøre på jobben, og jeg ar merket at han gjør meg til en sintere person så jeg noen ganger kjefter på mamma når hun ikke fortjener det. men jeg har å mye sinne ovenfor han som jeg lar gå utover andre. Men bare innenfor familien. Han liker også å si nedlatende ting til meg og jeg har hørt siden jeg var liten av jeg er feit, må trekke inn magen, er dum, en skikkelig bitch osv. Kommentarer som "du burde kanskje ikke spise middag idag" eller "du hadde hatt godt av en joggetur" tærer etterhvert veldig på selvtilliten og jeg vet selv at jeg har et bilde av meg selv som stygg, feit og ganske dum. Jeg har ineg selvtillit på at jeg kan klare forskjellige ting og de siste årene har jeg slitt mye med sinne, misunnelse, å være deppa og dårlig selvtillit. Jeg er ganske sikker på at det er hans skyld fordi når jeg er med familien, spesielt mammas side og sammen med de gamle vennene fra før han le ordentlig ille så er jeg den selvsikre som sier morsomme ting og tuller og tørr alt, men med andre er jeg helt omvendt. Det er vanskelig å leve i et hjem hvor jeg må være redd for hva jeg skal si hele tiden så jeg ikke skaper en unnskyldning til pappa så han kan kjefte igjen. For eksempel har jeg akkurat fått en ny kusine som jeg skal besøke imorgen, men jeg får ikke lov å nevne det av mamma fordi det kan stresse og irritere pappa, kan ikke jeg få glede meg over ting engang?
Det har ødelagt min selvtillit og iallfall broren min sin.. så jeg bare lurer hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå? Jeg har prøvd å snakke med han men han blir bare sur og såret når jeg forteller dt. Moren min vil/tørr ikke ta det opp med han og jeg har ingen mulighet til å flytte ut eller lignende.. hva kan jeg gjøre, jeg orker ikke at han skal ødelegge resten av livet mitt
account_circle