Jeg føler meg så ensom og mislykket....

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du føler deg ensom og at vennene dine har skaffet seg nye venner eller er mer med hverandre enn det du er. Det kan være trist og sårt og vondt på engang.

Det er fort å bli selvkritisk og tenke at de andre ikke liker oss og det trenger ikke være sant selv om det føles slik. Det er fort at tankene kan bli negative når det gjelder oss selv og at vi tenker det er oss det er noe i veien med. Da er det også fort å trekke seg tilbake og avstanden blir enda større. Du er ingen veldedighetssak! Du er god som gull!

Jeg vil anbefale deg å ikke gi opp. Selv om det er vondt og vanskelig så er det viktig at du forsøker å ta opp kontakten med vennene dine. Om det er kleint så forsøk og ikke stress med det – da blir det ofte enda kleinere. Tankene våre stopper ofte opp når vi stresser og det blir vanskeligere å finne noe og snakke om.

Et råd til deg er å ta initiativ til å finne på noe med en eller to av dem du føler deg mest komfortabel med. Et forslag er å gjøre noe som f eks kafe eller kino eller annet hvor dere er sammen og gjør noe.

Det kan ta tid før alt kjennes ut som det pleier og det er helt ok at et føles kleint ut i starten. Det er ikke uvanlig at man er litt til og fra som venner i perioder.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen om hvordan du har det. Har du noen du kan prate med. Kan du prate med foreldrene dine? Det å ha noen å snakke med om det som bekymrer oss kan være til hjelp og gjøre at vi føler oss mindre alene.

Du kan også snakke med helsesykepleier. Der kan du si det du sier til oss. Når vi ikke har det bra så går det utover motivasjonen og da kan det være godt å snakke med noen som kan hjelpe oss å finne ut av det som er tungt.

Jeg anbefaler deg også å lese de artiklene som ligger ved her. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier