Jeg vil flytte hjemmefra rett og slett fordi jeg ikke trives.

Hei, jente 16 år

Du skriver at din situasjon kun er mental, det kan være vanskelig nok. For meg høres det ut som om vanskene i familien din handler om kommunikasjon, at dere ikke kan snakke sammen på en «normal» måte. Det er et problem i mange familier og spesielt i familier hvor barna er blitt ungdommer og midt i brytning mellom barn og voksen. Det å forstå hverandre og ikke minst respektere hverandre kan være ei stor utfordring. Men, det finnes hjelp å få, uten at en må bryte opp hele familien og noen må flytte ut.

I alle kommuner finnes det familiesentre hvor det er ansatt mennesker som kan mye om dette med å hjelpe til med å løse konflikter mellom voksne og barn/ungdommer. Familiesentrene er organisert i helsestasjonene. Du kan ta kontakt med helsesøster på skolen dun går på og spør om familiesenteret i kommunen du bor i. Det fines også Familievernkontorer i kommunene. Her kan familier/ektepar få hjelp til å kommunisere og endre mønsteret familiene er kommet inn i.

Jeg synes du skal være modig, vise denne mailen til dine foreldrene dine, slik at de kan se hvor vanskelig dette er for deg.

Du spør om det finnes ordninger/stipender eller liknende som gjør at du kan bo for deg selv. Det finnes stipender du kan få gjennom lånekassa, men ikke stipender for å dekke boutgifter til ungdom under 18 år. Det er foreldre som har ansvar for sine barn fram til de er 18 år, så om ungdom skal flytte ut av familien som for eksempel 16 åringer, må det være med støtte fra foreldrene, eller ungdommene må finne seg en jobb som kan dekke boutgifter etc. og det er nesten umulig å få til når ungdommene samtidig går på skole.

Så, den viktigste jobben du kan gjøre er å snakke med noen, helsesøster, sosiallærer eller andre voksne personer i nettverket ditt, slik at du og familien din kan får hjelp til å gå videre, sammen.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge i samarbeid med ung.no