Pappa har sinneproblemer, jeg føler meg hjelpeløs

Hei du

Det høres ut som om du har hatt det vanskelig med pappa gjennom det meste av barndommen din. Du prøver å se de gode sidene hans, og har forsøkt å holde deg nøytral når han og mamma krangler, men nå kjenner du deg ganske hjelpeløs.

Du skriver at mamma ikke klarer å dra fra ham. Dette er jo opp til henne, men samtidig har hun et ansvar for å beskytte og ta vare på deg. Kan du forsøke å snakke med henne på en ordentlig måte om hvordan du har det med pappa? Kanskje har hun ikke helt tatt inn over seg hvor vanskelig dette er for deg og trenger at du sier det veldig tydelig?

Du er 19 år og myndig. Det betyr at du bestemmer over deg selv. Jeg forstår godt at foreldre fortsatt er viktige. Samtidig får jeg inntrykk av at du har prøvd mye for å få det bedre uten at det har hjulpet så mye. Kanskje er det aller viktigste nå å tenke på hvordan du kan få et fint liv også uavhengig av pappa. Kan du planlegge å flytte hjemmefra etter hvert? Kanskje skal du bruke kreftene dine på å få deg en utdanning eller jobb så du kan tjene egne penger og bli uavhengig? Finne deg interesser og venner, bruke tiden din på det som gjør deg fornøyd og gir deg energi?

Du kan ikke ta ansvaret for foreldrene dine. Du kan ta med deg det som er hyggelig fra familien din, være sammen med dem på måter som passer for deg og og samtidig øve deg på å sette noen grenser for deg selv.

Dette kan være uvante og kanskje litt skumle tanker. Mitt råd er at du finner en voksen du kan snakke med om alt dette. Det kan være en i familien eller nettverket deres, en lærer du liker eller helsesykepleier på skolen eller på helsestasjons for ungdom.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no