Hva skal jeg si til venner og familie?

Hei,

Jeg forstår at dette kjennes vanskelig for deg. Det må ha vært en tøff avgjørelse å fortelle om dette til legen, samtidig som jeg tenker at det var det eneste rette.

Når man opplever å streve på denne måten som du gjør nå er ikke militæret riktig sted å være. Du trenger å komme deg ut for å kunne få riktig hjelp/behandling for å bli bedre. Og dersom du ønsker, kan du forsøke militæret på nytt senere når du er på et annet sted. Det er lov å kjenne seg skuffet, men det er viktig at du ikke kjenner på skam. Jeg forstår også at det kan være vanskelig å vite hva man skal fortelle familie og venner. Jeg ville nok bare sagt det akkurat som det er. At du, i en periode, har strevd med vanskelige tanker og følelser som ikke var forenlig med å forsette å være i militæret akkurat nå. Du likte deg i utganspunktet godt og kunne veldig gjerne tenke deg å forsette å bli, men at legen vurderte at du er såpass dårlig nå at du må få profesjonell hjelp for å få det bedre. Det er vondt og vanskelig og du har gruet deg veldig til å fortelle de dette, men at du er nødt til å prioritere du selv akkurat nå.

Kanskje dette er noe du kunne sagt?

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog