Spørsmål og svar

Jeg stresser med alt og er ulykkelig, tenker på å ta mitt eget liv

Gutt, 18

Hei, i det siste har jeg startet å slite psykisk. Jeg overtenker alt, stresser veldig mye og er mye ulykkelig. Det har kommet til det punktet hvor jeg tenker mye på å ta mitt eget liv. Jeg føler ikke jeg får til så mye i livet, jeg har aldri hatt kjæreste, sliter med å henge med på skolen og har vanskeligheter med å binde sterke vennskap. Det eneste jeg gjør er å trene, og har veldig lyst til å komme inn i militæret. Men jeg besto ikke en hørselstest , og det ser kanskje ikke ut som jeg kommer inn. Jeg sliter med å se lyst på livet.

Svar

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig. Det høres ut som du kjenner deg motløs og ensom, og har begynt å kjenne på en håpløshetsfølelse.

Det er fryktelig vondt å være ensom, og kjenne det som om det du ønsker å få til ikke går. Hvis du begynner å tenke at det alltid kommer til å være sånn, eller aldri kommer til å gå bra, så kan det komme mørke tanker om døden som du beskriver her.

Det som er veldig viktig at du vet, og som du kan minne deg selv på, er at ingenting er håpløst selv når det kjennes sånn ut.

Når du får disse tankene som at det "aldri" blir bra eller du "alltid" strever med disse tingene, så er det tanker som kommer fordi du strever og har det vanskelig. Det er ikke sannheten.

Livet endrer seg hele tiden, og det finnes mange gode måter å leve livet på. Det er ikke en ting som alene kan gjøre deg lykkelig eller fikse problemene dine. Heldigvis finnes det mange løsninger og veier for deg.

Men når du strever så mye som du gjør nå, at du kjenner deg ulykkelig stort sett hele tiden og får tanker om selvmord, så er det viktig å be om hjelp til å se de ulike gode løsningene som finnes for deg.

Du kan få deg kjæreste og venner i fremtiden, selv om du ikke har det nå. Du kan finne ut av ulike yrker du kan få, enten militæret fungerer eller ikke. Det er håp for deg, selv om du ikke klarer å se det akkurat nå.

Når vi strever med å tro og håpe for våre egne liv, så er det veldig viktig at vi ber om hjelp fra andre som kan bære og se det for oss.

I tillegg høres det ut som det vil være viktig for deg å koble deg på mennesker rundt deg også som en løsning for å få det bedre. Vi mennesker er flokkdyr, og vi trives ikke så godt når vi blir helt alene uten meningsfulle forhold med andre.

Vi trenger å dele hvem vi er med andre, bli sett og hørt, og ta del i andres liv for å ha det godt. Det er ganske naturlig å bli ulykkelig om du er ensom og alene mye eller mesteparten av tiden.

Så er det fint å ha et mål som du har med trening og ønske om å komme inn i militæret, men det er samtidig viktig at du ikke legger hele lykken din på resultatet av det.

Som sagt er det ikke sånn at en ting alene vil redde deg eller gi deg alt du trenger, og om du tenker det gir du målet om å komme inn i militæret for mye makt.

Det er også viktig at du kan se verdien av arbeidet du legger inn for å nå målene dine, for prosessen du er i, og hva du får til. Uavhengig av om resultatet blir som du ønsker eller ikke. Du prøver, og det betyr masse.

Det betyr for eksempel at du har det i deg å prøve på andre mål. Du har en vilje, og du kan ha ønsker. Om du kan ha det på en ting, så har du evnen til å ha det på flere andre mål. For eksempel hvordan du kan få det bedre i din hverdag, hva du savner, og hvordan du kan jobbe for å få på plass mer av det du trenger og ønsker deg her i livet.

I starten trenger det ikke være store ting. Det å oppnå dype vennskap, få kjæreste, eller finne ut av hvilket yrke du kan trives med er store mål som det kan ta tid å oppnå.

Forsøk om du kan dele opp disse målene i mindre mål, og gjøre bittesmå endringer eller forsøk i hverdagen din for å få litt mer av det du ønsker. For eksempel utfordre deg selv på å snakke med noen nye, prøve noe nytt, be om hjelp med at du er ulykkelig, eller gjøre noe smått litt annerledes enn du pleier.

På veien med å utforske og prøve deg fram er det godt å kunne snakke med noen om det. Jeg oppfordrer deg til å fortelle noen rundt deg litt av det du forteller til oss her.

Du kan snakke med noen du kjenner, venner og/eller familie. Eller du kan snakke med hjelpetelefoner, noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier.

Du trenger ikke vite alt du vil si på forhånd, du trenger ikke si alt med en gang, og du kan også vise det du har skrevet her eller noe annet skriftlig.

Det viktige er at du starter med å åpne litt opp til noen om hvordan du egentlig har det. Jeg skjønner at det kan kjennes skummelt ut, og kanskje er du ikke så vant til å fortelle hvordan du har det. Men om du har gått alene med dette og det ikke har hjulpet, snarere tvert i mot, er det på tide å prøve noe nytt.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 4.3.2025

Oppdatert: 4.3.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål