Har blitt anmeldt for tyveri. Hva kan skje nå? Har selvmordstanker.

Hei
Så bra at du tar kontakt.
Jeg skjønner at du er bekymret, og jeg skal prøve å si noe hva som KAN komme til å skje.

For det første; det er forskjell på tyveri - rent juridisk. Nasking er mindre alvorlig enn ran, men å naske igjen og igjen er også alvorlig. Det er politiet som avgjør hvor alvorlig de ser på det som har skjedd. De ser på det du faktisk har stjålet, men også hvordan det ble gjennomført. Jeg håper ikke du brukte våpen, men "væpnet ran" er selvfølgelig mer alvorlig enn å ha nappet med seg et ukeblad...

Jeg håper mamma blir skuffet, for det hadde vært skuffende om hun ikke ble det. Skjønner du?
Dersom mamma blir skuffet over det du har gjort betyr det at hun bryr seg om hvordan du har det, hva du holder på med, og.... kanskje blir hun litt skuffet over seg selv også. Hun har forhåpentligvis ikke oppdratt deg til å stjele :)

Det er vanskelig for meg å svare på alle spørsmålene dine, men det er noen ting jeg tenker du bør vite;

• mammas kjærlighet for deg forsvinner ikke om du gjør noe dumt
• du er under kriminell lavalder
• barneverntjenesten gjør alt de kan før de i det hele tatt vurdere å flytte deg ut av hjemmet
• det som, akkurat nå føles så forferdelig at du vurderer selvmord vil gå over

Jeg tror at de aller fleste foreldre er glad i barna sine. Noen kan bli sinte, sure, irriterte - tilogmed slå. Jeg håper jo ikke at mamma kommer til å slå deg. Både fordi det er ulovlig, men mest fordi jeg ikke ser hvordan det kan hjelpe deg. Jeg håper hun vil gi deg en god klem, og sette seg ned med deg, og prate med deg. Jeg vet jo ingenting om hva som skjedde, når det skjedde, hvem du var sammen med, hvorfor du gjorde det eller hva du selv tenker om det du har gjort - alt det bør du forberede deg på å prate med mamma om.

Siden du er bare 14 år, og da er du ikke strafferettslig ansvarlig. Jusleksikon sier noe om dette. Nederst i den linken finner du tre ny linker; og Ungdomsstraff er en av dem. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging gjennomføres av Konfliktrådet, og er for ungdom mellom 15 og 18 år. Jeg håper jo du slutter, men poenget her er at Norge ikke ønsker å straffe, men å gjenopprette. Konfliktrådet jobber med gjenopprettende prosess, og det er en sunn tilnærming til det du har gjort.

Selv om du er under kriminell lavalder kan det faktisk være en idé å møte den du har stjålet fra. Det kan være ubehagelig, men sunt - og etterpå kan ubehaget bli langt mindre. De aller fleste vil at ungdom skal ha det bra, og én måte å få det bra på er å møte det som er tøft, og lære av det. DET vil gi deg en bedre følelse inni deg enn ved å hoppe bukk over problemet.

Hva vil barneverntjenesten gjøre? For det første er det ikke sikkert barneverntjenesten skal gjøre noe som helst. Barneverntjenesten straffer ikke, og er først og fremst opptatt av at du går god omsorg. Dersom mamma gir deg god omsorg, og du har det bra hjemme er det ikke behov for at barneverntjenesten innblandes. Og HVIS de blir innblandet, er det kun for å hjelpe deg og familien din til å få hverdagen til å fungere bedre.

Jeg håper det ovennevnte gjør noe med ditt ønske om å ta ditt eget liv. Jeg er ikke deg, og kjenner ikke hvilke følelser du sitter med. De kan handle om anger, skam og frykt. Jeg håper faktisk at du angrer, men jeg tror du har lite å frykte - annet enn din egen utvikling; og den kan du i stor grad selv påvirke. Når det er sagt, det kan være smart å ha kontakt med trygge voksne som kan hjelpe deg videre i utviklingen - mot en bedre utgave av deg selv, den riktige utgaven av deg selv.

Tanker om selvmord er vanlig, men å undertrykke dem, og ikke prate om dem kan bare forsterke dem. Du må gjerne kontakte Alarmtelefonen (chat eller tlf), så kan vi lytte - og sammen kan vi hjelpe deg å finne handlingsalternativer.

Selvmord er ikke løsningen på det du sliter med når av vanskelige tanker og følelser! Når du sliter med selvmordstanker så er det viktig at du skaffer deg noen å snakke med om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser.

Det jeg vil du skal gjøre er at du snakker med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre.

Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at de du snakker med/de som skal hjelpe deg kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no