Jeg har konsentrasjonsvansker og er urolig - hva kan jeg gjøre

Hei! Vansker med å konsentrere seg, å bli distrahert og sliten er vanlige vansker for alle, og det er helt vanlig at dette kan bli mye verre i perioder i livet, f.eks. når man har mye å tenke på, hvis man har mye krav på seg fra skole, foreldre eller fra f.eks. trenere, eller når man begynner på nye prosjekter, f.eks. starte på videregående skole eller utdanning. Man kan også få slike vansker hvis man har det vanskelig i forholdet til venner, familie, kjæreste osv, eller hvis man har opplevd noe vanskelig som man har tanker og følelser rundt. Når årsaken til uro og konsentrasjonsvansker er slike ting som jeg har beskrevet ovenfor, vil det ofte gå over av seg selv når man får det bedre igjen.

For noen kan uro og konsentrasjonsvansker skyldes at man har en psykisk lidelse eller utviklingsforstyrrelse. Det er mange ulike psykiske lidelser som kan føre til slike symptomer. Depresjon, angst, traumer, tvangstanker er eksempler på lidelser som kan føre til dette, og da vil ofte konsentrasjonsvanskene skyldes at de vonde tankene og følelsene er så sterke at de forstyrrer konsentrasjonen og skaper uro.

En annen forklaring på konsentrasjonsvansker og uro er ADHD. Da er det ikke vonde tanker og følelser som er utgangspunktet, men at man er født med en tendens til å ikke klare å konsentrere seg og/eller være rolig i situasjoner hvor dette er hensiktsmessig og påkrevd. Dette viser seg ofte i situasjoner hvor man må konsentrere seg over tid, f.eks. når man skal jobbe med skolearbeid eller hvis det skjer flere ting på en gang slik at det blir mye å forholde seg til samtidig.

Hvis man skal finne ut av dette, som du sikkert skjønner er ganske komplisert, må man få en utredning av spesialisthelsetjenesten. Når man er under 18 år er det BUP - barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk - som utreder. Fastlege eller pedagogisk-psykologisk tjeneste kan bistå i prosessen med å henvise dit. De utreder både ADHD og andre psykiske lidelser, og gir behandling for dette. Når det er mindre alvorlig kan det være nok å få hjelp i kommunen hvor man bor. Da vil jeg anbefale å snakke med helsesykepleier om hvilke tilbud som kan være aktuelle akkurat der du bor.

Lykke til!

Hilsen psykologen