Jeg blir veldig engasjert og glemmer å spørre om hva andre vil.

Hei

Bare det at du tenker på hvordan du skal huske å spørre andre om hva de ønsker, viser jo at du allerede tar hensyn til andre. For det handler jo om å tenke på andre og hvordan ting er for dem.

De fleste setter også pris på at folk er engasjerte og foreslår ting. Kanskje de andre trives med det sånn? De kan jo selv også komme med forslag. Jeg tenker at alle her har et ansvar for å bidra selv. Og ikke vente på at noen spør dem.

Jeg tror det at du tenker på andre på denne måten som du skriver er det viktigste. Så kan du jo se om du kan tenke på det tidligere, når dere er sammen. Og stille noen flere spørsmål.

Men det kan tenkes at det også er bra sånn det er. Det er vanlig at man tenker over ting i ettertid. Mange kan sitte igjen etter å ha vært sammen med andre og tenke over hvordan man selv var. Mye av dette er grubling. Men det kan være veldig fint å tenke over hvordan man virker på andre.

Det fine er at de fleste mennesker møter man jo igjen. Da kan man fortsette relasjonen. Og da kan man jo gjøre ting man angret på at man glemte forrige gang.

Så du kan jo planlegge litt til neste gang dere møtes. Du kan til og med fortelle at du gleder deg til dere skal være sammen og at du blir veldig ivrig. Spør dem om hvordan de synes det er.

Men som sagt: Det å være engasjert og komme med mange forslag er gode egenskaper du har. Fortsett med å være deg selv.

Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no