Bor i fosterhjem, føler meg usynlig.

Jente, 13

Hei ung! Eg e ei jenta på 13 som bur med fosterfamilie i 10 år no, familien har 1 biologisk sønn (24) og ei fostersøster (19) meg og foster lillebror (4). Da som er saken er at nåken månder etter at eldste flytta ut så fekk me lillebroren som var ganske gøy, men eg har historie med spiseforstyrrelser og selvskading så dei blei mer obs på da etter me fekk lillebroren. Men etter ei stund flytta søstero ut og. Men forskjellen der var at ho tar aldri kontakt og komme sjeldent heim og svarer ikkje når mamma og pappa ringer. Så eg blir den som må senda meldinger og ringa og alt da. Så av og til så kommer eg heim fra skulen til «har du sendt meldig?» har du ringt har ho svart osv. og mange ganger seier di ikkje god natt ein gong di sier berre «send mld/ring før du legger deg» og eg føler eg ikkje blir sett og bare er usynlig. Di spørr om da går bra med meg og sånt men eg tørr ikkje å svara nei. Så er da egoistisk av meg å villa ha meir oppmerksomhet? Eller bli meir sett? Takk på forhand :)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du er ikke egoistisk, og jeg forstår godt at du ønsker å bli mer sett. Det er helt naturlig at man ønsker å få oppmerksomhet av sine fosterforeldre. Det er jo deres oppgave å gi deg nettopp det.

Det skal ikke være ditt ansvar å ha kontakt med din storesøster. Det er dine foreldres ansvar.

Det høres ut som om forholdet mellom storesøster og dine foreldre er vanskelig . Dine foreldre er nok bekymret for dette, og det viser seg når de blir mer opptatt av om du har ringt og sendt melding til henne enn om hvordan du har det. Hva kommer det av at du ikke vil si hvordan du har det? Er det vanskelig for deg å ta plass i familien? Det kan høres slik ut. Er det måten de spør på?

Tror du at du kan snakke med dine foreldre om hvordan du egentlig har det? Kan du en dag dere har tid og da stemningen er god spørre om dere kan ta en prat? Fortell hvordan det føles for de, ikke kritiser dem, for da kan de fort gå i forsvar.

Det kan lyde slik: " Jeg forstår at dere synes det er vanskelig når dere ikke får kontakt med storesøster. Jeg føler at jeg er ansvarlig for kontakten. Jeg føler meg også usynlig i familien. Det er vondt å føle seg oversett"

Dette er bare et eksempel, men under svaret mitt finner du en artikkel om hvordan du kan snakke med foreldre.

Ofte kan foreldre innse at de har vært for opptatt av ett barn i familien, på bekostning av en annen, og de har behov for å bli oppmerksom på dette.

Kan du også snakke med helsesykepleier på skolen din om selvskading og spiseforstyrrelsen din? Hen kan også være fin å snakke med om hvordan du har det i familien din. Kanskje hen kan hjelpe deg med hvordan du tar mer plass? Kan dere sammen be inn foreldrene dine til en samtale hvis du synes det er lettere ?

Legger ved flere artikler under svaret du kan kikke på.

Jeg ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 19.2.2024