Jeg sørger over katten min, vil noen forstår meg?

Hei

Så flott at du skriver til oss.

Mange knytter seg svært tett til sine kjæledyr og de er en stor stor del av hverdagen vår. Vi gir dem omsorg, mat og nærhet og de gir oss ubetinget glede og kjærlighet tilbake. De er en stor del av hverdagen vår og vi bruker mye tid på dem. De som ikke interesserer seg for dyr eller de som aldri har erfart hvor fint det kan være forstår fort ikke dette. Det kan vi jo heller ikke forvente.

Det er du som må møte behovene dine. Snakk deg gjennom sorgen og tenk at dette er en prosess. Savnet kommer i bølger og nå nærmer jula seg og det var ett år siden du mistet katten din. Kanskje føles det ekstra sårt nå?

Tillat deg å savne og snakk gjerne om katten din til familien din som også var glad i den eller til helsesykepleier på skolen.

Skriv ned følelsene dine og tillat deg å gråte over han dersom det føles rett for deg.

Å møte seg selv på følelser, stå i dem og se at de blekner med tiden er noe du vil erfare mer og mer ettersom du vokser til.

Mennesker og dyr er alle til låns og de kommer og går. Å ha det fint sammen når vi er sammen og skape gode minner er til god trøst og glede dersom man mister dem på en eller annen måte.

Les gjerne artiklene om sorg som er lagt til under svaret her.

Lykke til :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.