Jeg er lesbisk og bigender. Hvordan skal jeg komme ut?

Annet, 15

Jeg har endelig funnet ut at jeg er lesbisk og faktisk bigender også! Og det vil jeg være stolt av. Problemet er å komme ut av skapet… å det er fordi homo å sånt brukes som skjellsord. Ja til og med broren min snakker noen ganger med mamma sånn: «det er crazy å være homo liksom, hvem er det, det er jo så nasty.» å jeg var så uheldig at når tankene mine tenkte: «dette er jo easy! Bare si det!» å jeg gikk ned trappen til frokost hørte jeg broren min… jeg sliter ofte å begynner noen ganger å gråte fordi jeg er så fortvilet. Plis svar raskt😖

Hei

Så flott at du har funnet ut hvem du er og vil være stolt av det. Det har du all grunn til å være. Det å være lesbisk og bigender er en del av et stort mangfold hvor det skal og bør være rom for hos oss alle. Likevel ser vi at det er negative holdninger og meninger om de av oss som bryter med heteronormen. Nettopp derfor trenger vi Pride for å markere at alle kan være og elske den de vil.

Jeg forstår du synes dette er vanskelig når du hører broren din snakke negativt om homofile. Det er holdninger han bør konfronteres med, ikke nødvendigvis av deg, men av andre rundt han. Hva sier moren din til han når han snakker på denne måten? Uansett om han forstår eller ikke forstår om personer får følelser eller har sex med samme kjønn, handler det om en grunnleggende respekt for mennesker som han bør utfordres på.

Det er fint å høre at du tenkte i utgangspunktet at dette var easy og at du var klar for å si det. Det betyr at du har forberedt deg på å fortelle hvem du er. Når broren din snakker så negativt, er det ikke rart du ombestemmer deg. Det betyr ikke at du vil få det til.

Hvordan tror du moren og faren din ville reagert hvis du fortalte dem dette? Kanskje du skulle fortalte det til dem først? De kunne også fortelle det til broren din hvis du synes det blir for vanskelig.

Når man gruer seg til å fortelle noe viktig, kan det være en hjelp å skrive det ned først. Det kan enten være et brev du kan gi dem og be de lese når du er i rommet, eller når de er for seg selv. Det kan også være noe du skriver, som du ikke gir dem, men kun en måte du kan selv forberede deg på hva og hvordan du skal si det.

Det høres ut som du sitter med disse tankene alene, er fortvilet og trenger hjelp og støtte. Hvis du forteller dine foreldre hvordan du har det, vil de nok lytte og være der for deg. Det kan være en start på at du får det lettere og ikke føler deg så alene i det.

Håper svaret var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt.

Hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver, NACS i samarbeid med ung.no

Besvart: 24.7.2023