Gråter hele tiden, hva er galt med meg?

Hei,

Jeg skjønner at du lurer på dette. Vi er forskjellige også med tanke på hvor lett vi gråter. Noen gråter sjeldent, mens andre gråter ofte. Det at du gråter tenker jeg er kroppen din som forsøker å varsle deg om noe. Det er nemlig sånn at følelsene prøver å fortelle oss hva vi trenger, og hva vi bør unngå, for å ha det bra.

Det at du tar lettere til tårene kan også henge sammen med pubertetshormoner som virker inn på følelsene på den måten. Under pubertetsårene så skjer det store endringer, ikke bare utenpå kroppen, men også inni. De hormonelle endringene som skjer i kroppen under puberteten påvirker ikke bare kroppen din, men også tankene og følelsene dine. Så det er derfor normalt at følelsene svinger veldig under puberteten og man kan bli lettere lei seg, frustrert eller sint enn tidligere. Det finnes mange tips om hvordan man kan mestre sterke følelser, og vi vet at det hjelper å snakke med andre om dette.

Livet går opp og ned og det er like naturlig å kjenne på de vonde følelsene som de gode. Men det er viktig å bli bevisst på hvordan man kan hjelpe seg selv ut av en negativ spiral. Det er viktig at man tørr å snakke med andre om man kjenner på mange negative og vanskelige følelser og at man oppsøker hjelp om man har det vanskelig i en periode.

Tankene våre er heldigvis bare tanker. Men de kan være utrolig slitsomme! De kan også påvirke følelsene våre. Det vil si at dersom vi tenker på noe vi syns er trist så kan vi føle oss triste. Det er mange som skammer seg over tankene sine - men tankene kan også gi informasjon på hvordan du har det.

Du kan også selv påvirke hva slags tanker du vil tenke på. Når du merker at du tenker på noe trist eller blir usikker og lei deg, så prøv å erstatt dem, men noen andre mer positive tanker. Eller forsøk å ikke stopp opp ved dem og la dem passere.

Dette er krevende og trenger øvelse. Dette er en fin øvelse å gjøre sammen med noen, som en voksen du stoler på eller helsesykepleier på skolen.

Snakk også med foreldrene dine om det du forteller her. Vet de hvordan du har det så kan de støtte deg og være ekstra gode omsorgspersoner for deg i tiden fremover. Noe som kan være fint for deg.

Du trenger ikke dele alle tankene dine om du ikke ønsker det, men kanskje det kan hjelpe deg å skrive dem ned i en bok som bare er din? Som en dagbok eller lignende.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog