Jeg har mistet motivasjonen for studiet og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner at du sitter fast og ikke vet hva du skal gjøre videre. Det høres også veldig spennende ut at du studerer design, og så bra at du har funnet noe du trives med og er glad i.

Jeg tror det er viktig når du har det som du har det, at du ber om hjelp med det du strever med. Første steget er kanskje nettopp det at du skriver til oss.

Hvis du strever med angst som gjør det vanskelig å gjennomføre det du trenger i løpet av studiet, så er det en god ide å se om det er mulig for deg å få noe angstbehandling.

Det er fordi det høres ut som angsten i så fall har gått lengre enn det som er vanlig å kjenne på av angst, og at det begynner å ødelegge hverdagen din.

Mange studiesteder eller studiebyer har et tilbud spesielt for studenter, og det er mange som er spesielt gode på nettopp det å jobbe med sosial angst eller prestasjonsangst.

Hvis du ikke har en slik psykologtjeneste tilgjengelig kan du snakke med noen på helsestasjon for ungdom, eller undersøke om det finnes noe tilbud i kommunen eller bydelen din. Du kan også snakke med fastlegen din.

Det er ikke så lett å opprettholde motivasjon hvis du er veldig redd og engstelig for fremtiden, i tillegg til at du kjenner angst for det du skal gjøre på studiet og du begynner unngå det.

I tillegg er det ikke alltid mulig å ha samme grad av motivasjon for det vi driver med, det vil være perioder der det går opp og ned.

I stede for å enten fortsette som du gjør nå eller å slutte helt på studiet, så kan det nok være en god ide å snakke med en lærer eller studieveileder der du studerer, for å se om du kan finne ut av om det er noen muligheter for tilrettelegging, for eksempel.

Kanskje har de tips til hvor du kan få hjelp? Kanskje er det mulig å ta en pause fra studiet, uten å slutte helt, for så å komme tilbake etter du har jobbet mot angsten og fått hvilt deg? Kanskje er det noe helt annet du trenger, eller som er kjernen i den manglende motivasjonen?

Motivasjon i seg selv kan være et litt vanskelig eller feil begrep, siden det som sagt vil være perioder der dette går opp og ned. Om dette er en litt dårligere eller vanskeligere periode for deg, eller om det er noe du burde stoppe litt opp ved og få hjelp med, er antakelig lettere å finne ut av sammen med noen.

På studiet ditt er det nok flere som kan ha kjent det som deg, og kanskje skolen har erfaring med hva som kan være lurt å gjøre i slike tilfeller.

Uansett høres det ikke så bærekraftig ut for deg å fortsette gå alene med dette. Hvis du har begynt å unngå studiet kan det fort bli en vane, som også gjøre det vanskeligere å komme seg tilbake til det du egentlig ønsker å drive med, samt å finne ut av hva det egentlig er. Det vil være lettere med hjelp og støtte.

Det du står overfor nå kan være et ganske stort spørsmål for livet ditt, og det kan være vanskelig å skjønne helt hva du egentlig føler. Er du sliten og redd, og derfor har du mistet motivasjonen, eller har du mistet motivasjonen og kan egentlig tenke deg å slutte, men det kjennes vanskelig ut? I samtale med andre kan du få hjelp til å sortere det.

Du kan også se om det å lese svaret her gir deg noen klarere tanker eller følelser rundt hva du bør gjøre videre, og du kan også bruke det å skrive for deg selv som en måte å sortere tankene og følelsene dine på.

Jeg oppfordrer deg også til å snakke med venner og familie, om du har gode folk du kan stole på rundt deg, så du kan få litt mer støtte og trøst der.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre til mer hjelp, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no