Hvordan kan jeg håndtere skolestress og frykten for å miste vennene mine?

Gutt, 13

I fjor startet jeg på en privatsungdomsskole som går 7-10trinn, nå går jeg i åttende. Jeg startet der siden jeg alltid vært good faglig. Skolen er på veldig høyt nivå i forhold til vanlig ungdomskole, vi har både vanskelige og mer oppgaver en vanlige skoler. Skolen er montesori skole system som fungerer litt som ett universitet der vi får oppgaver vi skal gjøre innen 2 uker. Dette skaper veldig mye stress og akademisk press. Eneste som har holdt meg motivert har vært vennene mine. Problemet er at de er alle tiende klassinger som slutter neste år, ellers for det har jeg ingen venner. JEg klarer også ikke å bli venn med noen andre og vet jeg ikke kommer til det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre neste år siden da har jeg fortsatt alle disse skoleoppgavene, men ingenting av det som har holdt meg tilregnelig

Hei gutt 13 år.

Takk for spørsmålet. Det høres ut som du står i en ganske krevende situasjon akkurat nå. Du begynte på denne skolen fordi du er faglig sterk, men det virker som om det høye nivået og måten skolen er organisert på, også har ført til mye stress og press. Når vennene dine i tillegg går i tiende klasse og snart skal slutte, skjønner jeg godt at du gruer deg til hvordan neste skoleår skal bli.

Først vil jeg si at det å være flink på skolen ikke betyr at du skal måtte tåle ubegrenset med press. Selv om du mestrer vanskelige oppgaver, trenger du også pauser, sosial kontakt og tid til å gjøre ting du liker. Det er viktig for at du skal ha det bra, og det er ikke noe du skal måtte gjøre deg fortjent til ved å prestere faglig.

Jeg skjønner at vennene dine betyr mye for deg. Når de er de viktigste personene som gjør skolehverdagen god, er det naturlig at tanken på at de skal slutte, føles ganske skremmende. Samtidig vil jeg utfordre deg litt på én ting du skriver: at du vet at du ikke kommer til å få andre venner. Jeg forstår at det kan føles sånn når du ikke har klart å bli kjent med andre hittil, men det betyr ikke at det er umulig. Du trenger heller ikke å finne en ny vennegjeng med én gang. Noen ganger begynner vennskap med små ting, som å snakke litt med en medelev eller oppdage at dere liker det samme.

Jeg synes også det er viktig at du ikke venter til vennene dine har sluttet før du gjør noe med situasjonen. Du kan allerede nå snakke med en lærer, kontaktpersonen din eller foreldrene dine om hvordan du opplever arbeidsmengden og presset. Forklar konkret at du synes oppgavemengden er stressende, og at du er bekymret for hvordan du skal klare neste skoleår sosialt. Kanskje dere sammen kan finne en bedre måte å organisere arbeidet på, slik at du får mer oversikt og mindre stress. Det er lov å være faglig ambisiøs og samtidig trenge hjelp.

Du kan også prøve å planlegge ting utenfor skolen som gir deg noe å glede deg til, for eksempel en hobby, en aktivitet eller tid med venner. Det kan gjøre at hele trivselen din ikke blir avhengig av hvordan skoledagen går. Og selv om vennene dine slutter på skolen, betyr ikke det at dere må slutte å være venner. Dere kan fortsatt holde kontakten og finne på ting sammen.

Jeg vil at du skal vite at det ikke er noe galt med deg fordi du synes dette er vanskelig. Du er 13 år, og du skal ikke måtte ha en ferdig plan for hvordan du skal håndtere både høye faglige krav, stress og bekymringer for vennskap. Det er voksnes ansvar å hjelpe deg med å få en skolehverdag som er god og overkommelig.

Du fortjener å ha det bra på skolen, ikke bare å gjøre det bra faglig. Prøv å ta én ting om gangen, og ikke konkluder med at neste skoleår kommer til å bli ensomt før du har fått muligheten til å gjøre noen endringer. Det kan bli annerledes enn du frykter, særlig hvis du får støtte nå.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.10.2026

Oppdatert: 18.10.2026