Vi har det bra sammen, men jeg begynner å bli rastløs. Hva skal jeg gjøre?

Hei! Jeg forstår at dette er noe du tenker på. Det er flere som kan kjenne seg igjen i det du skriver. At de har det veldig fint med kjæresten, samtidig som at de kanskje kunne tenke seg å utforske det med noen andre. Disse spørsmålene kommer spesielt her på ung.no når det gjelder russetid.

Nå leser jeg at du er 15 år, og at dere har vært sammen en stund. Uansett, så tenker jeg at det er greit å tenke litt igjennom hva er det som gjør at du tror du ønsker det? Så kan du stille deg selv spørsmålet:

Hva er det som er godt i forholdet mellom dere? Hva er utfordrende?

Jeg tror når du selv kan svare på dette, så kan det også være lettere å hjelpe deg selv i å finne ut av hva som er bra for deg og ikke å gjøre. Jeg tror også at når du gjør det, så kan det være lettere å snakke med kjæresten om de tingene du tenker på, og eventuelt plages av i forholdet.

Jeg forstår veldig godt at du synes at det er deilig med oppmerksomhet fra gutter. Det tror jeg de aller fleste synes.

Spørsmålet blir da: er det viktigere med oppmerksomhet fra (fremmede/bekjente) gutter enn det er fra en du er glad i og sammen med? Hvor lenge tror du det vil være stas?

Noen ganger så er det sånn at vi egentlig ønsker å være single og fri, eller fri fra forholdet vi er i , og at det egentlig ikke handler så mye om andre gutter. Det kan være at vi da er i et forhold vi egentlig ikke ønsker å være i, også er det lettere å gi det en utenforstående forklaring.

Samtidig så det kan det være at man ønsker seg begge deler, å være fri og flørte rundt, og også beholde partneren, og det går jo ikke...

Fra min side så har jeg tidligere hjulpet par hvor en eller begge to fant ut at de faktisk ønsket å være sammen, og det ikke var så hyggelig at det ble slutt allikevel. Det kan bli vanskelig å ta seg tilbake til. Ihvertfall sånn som det var.

- For jeg forstår jo godt settingen dere er i: hvis det blir slutt for å kunne være fri og være med andre, så føler man seg ikke så veldig prioritert heller.

Jeg tror den eneste løsningen er at dere snakker sammen. Eller at du selv blir enig med deg selv om hva du vil. Her kan du lage en liste for deg selv, hvor du skriver opp positive og negative ting med forholdet for eksempel. Hva er det dere ønsker og forventer dere i et forhold? - av dere selv? - av hverandre?

Noen føler at de bør være single fordi de vil ha "frihet" og samtidig ikke såre en kjæreste. Samtidig så tror jeg at mange kan ha en helt på mange måter, og fortsatt kunne være fri, selv om de har kjæreste.

Jeg tenker at det er klart at du spør deg selv om du kunne sett for deg en framtid med han, med giftemål, barn og det hele. Samtidig så trenger du ikke å ta stilling til det ennå, det er mye i livet du skal oppleve innen den tid. Med og uten kjæreste(n).

Jeg pleier å be folk om å visualisere litt. Her for eksempel: kan det hjelpe at man setter seg ned og ser for seg en fiktiv framtid, og innbiller seg også hva partneren kan se for seg, også ser man om dette er forenelig. Eller man kan snakke om det med kjæresten og spørre om hva er det man ser for seg i framtiden?

Jeg har også et forslag til en øvelse til dere to. Kanskje den kan gi dere et bedre svar: Lukk øynene, og tenk etter tilbake på når dere først møttes, når dere ble kjent, og på når dere valgte å bli kjærester. Hvorfor gjorde dere de valgene dere tok? Hva er det som gjør at russetiden skal komme imellom det eller dere?

Jeg tror også at det kan være til hjelp for deg hvis du snakker med en venn som du er trygg på og stoler på, en god voksen, eller helsesykepleier på skolen. Du trenger ikke være alene om dette.

Under har vi flere artikler som kan hjelpe både deg -og han -og forholdet deres. Les disse!

Ønsker deg alt godt og håper du finner ut av det!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.