Moren hans vil ikke møte meg. Hva gjør jeg?

Hei! Dette forstår jeg er leit for deg. Her tror jeg det kan være greit å ta en liten prat med kjæresten din og fortelle hvordan du har det, og hva du går rundt og tenker på.

Noen ganger så kan det ta litt tid før man blir kjent med folk, og her virker det som at moren holder litt avstand. Du skriver hun har angst, og det kan være en del av ligningen her.

Jeg har tenkt litt på spørsmålet ditt, og jeg vurderer å kanskje gi deg rådet om å skrive et lite brev til henne. Og kanskje gi en liten blomst eller noe annet du vet hun liker. Dette for å snu situasjonen litt, og strekke ut en hånd.

Hvordan hadde det vært for deg? For eksempel skrive at du er veldig glad for at du har blitt sammen med sønnen hennes, og synes han er en fin gutt, spennende å være med, og at han har mange gode kvaliteter (eller noe annet som passer). Så kan du skrive at du gleder deg til å møte henne, og at du gjerne kommer en dag på et kort besøk for å hilse på, når hun måtte ønske.

Da tar du initiativ, samtidig som at du viser at det er opp til henne når hun er klar. Noen mennesker kan ha litt utfordringer med å møte folk, akkurat som at de har en sperre på det - men når de har møtt dem litt, så går det seg til.

Kanskje du skal gjøre det, kanskje ikke?

Dette er det bare du som har svaret på, og jeg tenker at det kan være lurt å snakke med kjæresten din om denne idéen.

Eventuelt så må han sette ned foten og si at det er viktig at du også er velkommen hjem til han. Jeg leser at du skriver at både exen hans og hans to søskens kjærester har vært på besøk. Dette ønsker jeg ikke at du skal henge deg noe opp i, for jeg tror ikke det handler om deg. Men jeg tenker at han kan si at det må være rettferdig her i huset.

Det at hun også ønsker at sønnen sin skal komme hjem er forståelig, spesielt hvis han er under 18 år, men samtidig så er det flere som sover over hos kjæresten når de er på deres alder.

Her tenker jeg at det beste du kan gjøre er å fortsette å være hyggelig, oppføre deg på en måte som du kjenner er bra, og at du tar vare på deg selv i prosessen. - og du! Det med gaver, så kan jeg ikke si noe annet en at det er opp til han om han velger å gi en liten gave til deg, så lenge det ikke går utover familiens budsjett og det virker det som om at det ikke gjør.

Jeg leser at din familie er velkommen og raus og det er fint. Fortsett med å gjøre det som kjennes riktig, så tenker jeg at ting ordner seg litt etter litt.

Ønsker deg og dere alt godt og lykke til! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.