Dårlig forhold til far, hva kan jeg gjøre?

Jente, 13

Hei ung, jeg har et veldig dårlig forhold med faren min, men han skjønner ikke dette selv. Han er muslim i mens jeg er ateist. 1. Han pusher den muslimske troen på meg selv om jeg har gjort det klart at jeg overhodet ikke tror på gud. 2. for noen måneder siden ringte naboen vår barnevernet på faren min fordi hun mente han misbrukte lillebroren min, ja det er drøyt av henne å gjøre, men så fort jeg sier bare hei til henne klikker han helt! Han klikker liksom! Jeg har allerede snakket med mamma om å bo hos henne 100% siden jeg har skilte foreldre og hun kjenner seg igjen i den egoistiske selvopptatte sinte oppførelsen til faren min, for det er jo akkurat derfor hun gikk fra han. Jeg er så nærme og gå helt løs på han fordi jeg er så lei, vennene mine egentlig spesielt fienden i klassen min kjenner seg igjen i situasjonen min, men det bare forsetter. Jeg skal til leirskolen om en uke og 6 dager så jeg får en pause fra han, har dere tips på hvordan jeg kan handle i situasjonen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Jeg beklager at det har tatt så lang tid å få svar fra oss.

Du skriver at du har et dårlig forhold til din far, men at han ikke skjønner hvordan dette er for deg. Du gir et par eksempler som viser godt hva du mener.

Du har skilte foreldre og vurderer å bo fast hos din mor. Det har du mulighet til når du er 13 år. Det skal veldig mye til å bestemme noe annet enn det barnet vil når du er såpass gammel.

Det er fint å høre at din mor forstår hvordan det er for deg å leve med din far. Kan du be henne hjelpe deg å snakke med ham så du kan bo fast hos henne? Foreldrene dine kan bestille time på nærmeste familievernkontor for å få hjelp til å bli enige. Dit kan du også komme for å snakke om det som er viktig for deg.

Selv om du flytter fast til din mor, så trenger ikke det bety at du mister kontakten med din far. Fordelen kan være at dere kan avtale og bli enige om hvordan kontakten mellom dere skal være. Kanskje kan dere gjøre noe hyggelig sammen som gir dere noen andre erfaringer med hverandre?

Det er først og fremst din far som må ta ansvar for relasjonen mellom dere. Du har rett til å si fra om hvordan du opplever ham og hva du trenger fra ham. Hvis han ikke kan møte deg på dette eller ta ansvar for måten har er på, så kan du avvente å ha så mye kontakt med ham. Samvær skal skje fordi det oppleves fint og ikke for enhver pris.

Så håper jeg at du har hatt det fint på leirskole!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 28.5.2024