Å fortelle hjemme om selvskading

Hei

Så leit at du skader deg selv og i tillegg er alene med det som er vanskelig. Det er fint å lese om at du elsker moren din og ikke vil såre henne. Samtidig tenker jeg at moren din gjerne vil hjelpe deg. Kan du si at du er redd for å såre henne, men at du trenger å snakke om noe som er vanskelig for deg. Kanskje moren din kan hjelpe deg til å finne andre måter å håndtere det som er vanskelig? Det kan også være at du får mindre behov for å skade deg hvis du deler tankene og følelsene dine med noen.

Du kan også starte med å snakke med noen andre enn moren din. Helsesykepleier eller læreren din på skolen for eksempel. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no